IMG_4501.JPG

Fredrikke Marie Qvam. Gjævran i Egge ved Steinkjer, heimen hennar.

Foto: Kolbein Dahle

(Trykk på bildet for full størrelse)

Det kommunale selvstyret trues

Den kommunale krisa i Norge på 1920-tallet var blitt så omfattende at staten måtte gripe inn med ulike virkemidler. Liksom for bankene var de første tiltakene preget av forsøk på å demme opp for den rene katastrofen. Med hjemmel av en lov av 1923 kunne kommuner som myndighetene mente ikke hadde skjøttet sitt bo, settes under offentlig administrasjon.

Ifølge loven mistet slike kommuner sin handlefrihet ved at staten måtte godkjenne alle vedtak om budsjetter, skatter og låneopptak. Så lenge kommunene var under administrasjon, kunne kreditorene til gjengjeld ikke kreve å gå til tvangstiltak.

Nord-Trøndelag hardt rammet
Flere trønderske kommuner måtte nå tåle denne ydmykelsen som også var et drastisk inngrep i det kommunale selvstyre. Igjen var det Nord-Trøndelag som ble hardest rammet av gjeldsproblemene. Fylket lå på fjerde plass i landet dersom vi fordeler gjelda pr. innbygger, mens Sør-Trøndelag faktisk lå under landsgjennomsnittet. En nordtrøndersk kommune, Ogndal, var også blant de første åtte i landet som kom under offentlig administrasjon fra 1924–38, fulgt av Sparbu 1929–38, Malm og Egge fra 1935, og endelig også Nord-Trøndelag fylkeskommune. I Sør-Trøndelag var det tre som led den samme skjebnen: Nes i 1924, Bjugn 1934–37 og Sandstad fra 1932–37.

Gjeldsoppgjør og forhandlinger
Administrasjonsloven ga ikke det endelige svaret på kommunenes problemer, og en ny lov av 1928 med senere supplerende bestemmelser fastsatte at gjeldbundne kommuner på visse vilkår kunne få akkord eller gjeldsmekling etter forhandlinger med sine kreditorer. Med hjemmel i loven fikk mange trønderske kommuner lettelser med sin gjeldsbyrde i form av frivillig eller tvangsakkord som munnet ut i nedsettelse av renta eller utsettelse med innbetalinga (moratorium). Den vanlige prosedyre var at deler av gjelda ble strøket mot en lavere kontant utbetaling til kreditorene. Forutsettinga var nesten alltid at den nyopprettede statlige Kommunalbanken ytet nye «billigere» lån slik at de gjeldbudne kommunene ble i stand til å finansiere akkordene. Ifølge en stortingsmelding fra 1937 fikk ni herreder og Trondheim by i Sør-Trøndelag gjeldsoppgjør som endte i akkorder. I Nord-Trøndelag gjaldt det fire herreder og fylkeskommunen foruten Namsos.

Det var ikke alltid de «fattigste» kommunene som kom under administrasjon eller som måtte gå til et gjeldsoppgjør, men kommuner som opprinnelig var i stand til å tilby sine innbyggere flere goder enn de fleste, som for eksempel nye skoler, alders- og helseheimer. Trondheim kommune var kanskje mest typisk, og av kommunene i Nord- Trøndelag som ble satt under administrasjon eller inngikk akkord, utgjorde fra en tredel til to tredeler av gjelda utgifter som var stiftet for å bygge elektrisitetsverk. Fattigutgiftene var imidlertid en annen tyngende gjeldspost, og de utgjorde opp mot 30–40 prosent av gjelda i problemkommunene i Nord-Trøndelag.

Sterkere statlig styring
Staten kom etter hvert sterkere og sterkere med for å bøte på problemene i kommuneøkonomien. For myndighetene sto det etter hvert klart at den viktigste årsaken til problemene lå i det sviktende inntektsgrunnlaget. Fra 1930–31 av gikk derfor staten over fra å gi støtte til gjeldbundne kommuner til ren drift i kommuner som ble definert som vanskeligstilte. Og dette var ikke de egentlig «rike» kommunene i bredbygdene rundt Trondheimsfjorden, men i første rekke småkommunene på Trøndelagskysten der de årlige budsjettene balanserte fra ca. 40 000–60 000 kroner. I tillegg til de problemer som rammet de fleste av kommunene var enkelte av dem rammet av svartår i fisket. På Frøya førte for eksempel svikt i ressurstilgangen i torskefiskeriene til den rene nød i enkelte av 1930-åra slik at Adresseavisen satte i gang innsamlingsaksjoner til støtte for de nødlidende. I løpet av 1930-åra kom de fleste trønderske kommuner under definisjonen «vanskeligstilte» og fikk dermed statsstøtte. Spirene til vår tids system med skatteutjamning var sådd.

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850-2005, s. 278-279

Relaterte artikler