Forliksrådet

Hører til Domstolene

Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker. Det er både meklingsinnstans og domstol.

Alle kommuner har forliksråd. Det består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, disse velges av kommunenes innbyggere for fire år av gangen. Sekretariatsoppgavene ivaretas av politiet. I lensmannsdistriktene er lensmannen sekretær, i politidistriktene er det politisjefen som ivaretar sekretariatsfunksjonene.

Hvilke saker behandles?
Som en hovedregel skal sivile rettstvister behandles av forliksrådet før de eventuelt kan fremmes for tingretten. Men for mange saker gjelder ikke denne regelen, som f.eks. ved barnefordelingssaker, saker om ekteskap, saker vedr. patent m.m.

Forliksrådet nyttes for tvisteløsning i mange ulike saker. Det kan f.eks. dreie seg om kjøpstvister, erstatningskrav, nabotvister, tvister i forretningsforhold m.m. Dersom forliksrådet finner det for vanskelig å dømme i saken, kan den henvises til tingretten.

Hvordan fremmer man forliksklage?
Forliksklagen bør inngis skriftlig, men man kan også komme med den muntlig ved personlig fremmøte. Man trenger ikke å bruke advokat. Klagen rettes til den kommunen man bor i eller oppholder seg i.

I forliksklagen må det fremgå hva som kreves, og grunnlaget for kravet. Det må også tydelig fremgå hvem som innklages, dennes navn og adresse. Dokumentasjon som er viktige for saken skal legges ved. Hos mange bok- og papirhandlere kan man få kjøpt et ferdigtrykt skjema for forliksklager.

Forliksrådet informerer/forkynner klagen til den innklagede, og i de fleste sakene vil man pålegge den innklagede å svare på klagen innen en viss frist, eller gi såkalt tilsvar. Tilsvaret skal vise hvilket standpunkt innklagede har til saken.

Om den innklagede godtar klagerens påstand, blir det ikke dom i saken. Bestrider den innklagede anklagen, innkalles det til mekling. Unnlater den innklagede å svare, kan forliksrådet avsi såkalt uteblivelsesdom i samsvar med klagerens påstand hvis klageren krever det.

Møteplikt
Partene har møteplikt i forliksrådet. Men det finnes unntak! Du slipper å møte personlig om du ikke bor i kommunen eller har forretningssted utenfor kommunen, har gyldig forfall eller i tilsvaret har godtatt klagerens påstand. I slike tifeller kan du få noen til å møte for deg, være møtefullmektig. Dette kan være slektninger, styremedlemmer eller ansatte i en bedrift som er anklaget, eller advokater. Videre er det i hver kommune oppnevnt et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Informasjon om medlemmene i dette utvalget finnes i forliksrådets sekretariat.

Forliksmekling
Når partene møter for forliksrådet, blir det først forsøkt mekling. Kommer forlik i stand, blir det satt opp en forliksavtale ("rettsforlik"). Forliket underskrives både av partene og forliksrådsmedlemmene, og saken avsluttes med dette. Forliket er unntatt offentlighet.

Dom
Kommer forlik ikke i stand, kan forliksrådet avsi dom hvis en av partene forlanger det. Domsforhandlingene skjer som regel i samme møte. Det er visse begrensninger i domsmyndigheten for enkelte saker. Finner forliksrådet saken for vanskelig, kan den henvises til tingretten.

Lukkede dører
Forliksforhandlingen foregår bak "lukkede dører". Bare unntaksvis gis det adgang for andre til å være til stede. Det gjelder i utgangspunktet også for advokater eller andre medhjelpere som ønsker å være til stede samtidig med parten. Når forliksrådet skal avgjøre om medhjelper skal kunne være til stede, legges det blant annet vekt på jevnbyrdighet i forholdet, herunder om motparten har advokat. Blir meklingen avsluttet uten resultat og saken går over til domsforhandling i forliksrådet, er derimot møtene som hovedregel åpne for alle, og det er ikke begrensning for bruk av medhjelper (prosessfullmektig).

Anke
Når det er avsagt uteblivelsesdom, har den innklagede rett til å be om ny behandling (oppfriskning) i forliksrådet innen én måned.

Alle dommer kan ankes til tingretten innen én måned. For inngått rettsforlik er det begrenset ankemulighet.

  "Forliksgebyr"
Den som ønsker å få en sak behandlet for forliksrådet, må betale et rettsgebyr. I 2006 utgjør gebyret 860 kroner. Den som taper saken, blir som regel dømt til å betale sakens kostnader. Dette kan i tillegg til gebyret være godtgjørelse for arbeid med forliksklagen og møtegodtgjørelse. I tillegg kommer eventuelle inkassokostnader.

Kilde:
Justis- og politidepartementet: "Hva er forliksrådet?" Brosjyre/veiledning, oppdatert 2006