Loven

(Trykk på bildet for full størrelse)

Staffesak - spørsmål og svar

Hører til Domstolene

Hva skjer i en straffesak - fra begynnelse til slutt? Her får du svar på disse spørsmålene: - Hva er en straffesak? - Hva er et forelegg? - Hva er tilståelsesdom? - Når reises det tiltale? - Hva skjer før rettssaken? - Hva skjer under rettssaken? - Domskonferanse og dom - Hva kan det ankes over?

Hva er en straffesak?
En straffesak starter med at noen anmelder det de mener er en straffbar handling til politiet, eller at politiet oppdager at det har skjedd noe de antar er en straffbar handling. 
Under etterforskningen kan det være nødvendig med såkalte tvangsinngrep, som for eksempel ransaking av bolig, beslag eller telefonkontroll. Politiet må vanligvis ha tingrettens samtykke til å foreta slike inngrep.
Når politiet har konkrete holdepunkter for at en bestemt person har begått handlingen, vil han bli siktet for det straffbare forholdet. Hvis det dreier seg om mer alvorlige forhold, og politiet har grunn til å tro at den som er siktet vil ødelegge bevis, vil rømme eller forgå seg igjen om han er på frifot, kan de begjære ham varetekts­fengslet.Det er tingretten som tar stilling til om noen skal varetektsfengsles.

Hva er et forelegg?
Hvis politiet mener at handlingen bare skal straffes med en bot, så utferdiger de et såkalt forelegg. Et forelegg er et tilbud fra politiet til siktede om å gjøre opp saken ved å betale en bot. Dersom siktede ikke godtar forelegget, blir saken sendt til retten for avgjørelse.

Hva er tilståelsesdom?
Hvis siktede tilstår overfor politiet, kan påtalemyndigheten begjære saken pådømt uten tiltalebeslutning og hovedforhandling. Tingretten kan avsi tilståelsesdom dersom siktedes tilståelse styrkes av de andre opplysningene i saken og den siktede gir sitt samtykke. Retten må også finne det ubetenkelig. Ved tingrettens behandling av begjæring om tilståelsesdom har siktede bare krav på forsvarer på det offentliges bekostning når påstanden om straff er over seks måneders ubetinget fengsel.

Når reises tiltale?
Hvis saken ikke kan avgjøres ved forelegg eller tilståelsesdom, blir det tatt ut tiltale når saken er ferdig etterforsket. Den som er siktet, får da stilling som tiltalt.
En tiltale gjengir straffebestemmelsen(e) som påtalemyndigheten mener er overtrådt, og beskriver den handlingen som tiltalte anklages for. Tiltalen oversendes tingretten for pådømmelse.
Forut for dette har tiltalte vanligvis fått oppnevnt en forsvarer, som betales av det offentlige. Men i noen tilfeller har ikke tiltalte krav på at det offentlige betaler for forsvareren. Dette gjelder mindre alvorlige saker, blant annet der han har nektet å godta et forelegg, og i saker om promillekjøring. Han har selvfølgelig rett til å ha en forsvarer dersom han betaler ham selv.

Hva skjer før rettssaken?
Når saken kommer til tingretten, fastsetter retten tid og sted for hovedforhandlingen. Retten trekker to meddommere, som sammen med fagdommeren skal avgjøre saken. Det er helt tilfeldig hvem som blir trukket ut. Tiltalte varsles av påtalemyndigheten. Han har krav på varsel minst tre dager før hovedforhandlingen finner sted.
Tiltalte er pliktig til å møte til hovedforhandlingen. Hvis han ikke møter, kan retten bestemme at han skal pågripes av politiet. Påtalemyndigheten må også varsle vitnene. De har så vidt mulig krav på å bli varslet minst tre dager før hoved­forhandlingen finner sted.

Hva skjer under rettssaken?
Hovedforhandlingen starter med at rettens formann, det vil si den juridiske fagdommeren, går gjennom en del formalia. Blant annet presenteres tiltalte, aktor, forsvarer og dommerne. Spørsmål om blant annet habilitet avklares.
Etter dette leser rettens formann opp tiltalen, og tiltalte blir spurt om han erkjenner straffskyld etter tiltalen. Etter at tiltalte har svart på det, får aktor ordet for kort å redegjøre for tiltalen og de bevis som vil bli ført. Til bevisføringen hører avhør av vitner, åstedsbefaring og opplesing av dokumenter. Det er ingen begrensning for hva som kan føres som bevis, så lenge det vedkommer saken.
Etter at aktor har redegjort for tiltalen, tar tiltalte plass i vitneboksen. Tiltalte har ikke plikt til å forklare seg. Han kan også lyve uten at han kan straffes for det. Hvis tiltalte er villig til å forklare seg, blir han avhørt av rettens formann, før aktor og forsvarer får anledning til å stille ham spørsmål.
Deretter blir eventuelle vitner avhørt. Her kan det være slik at aktor vil føre noen vitner, mens forsvarer vil føre andre vitner. Det er den som fører vitnet, som først stiller spørsmål til vitnet. Deretter får den andre anledning til å stille spørsmål. Retten stiller sine spørsmål til slutt. Tiltalte skal alltid gis anledning til å kommentere det vitnene har sagt.
Etter at vitnene har forklart seg, blir skriftlige bevis lest opp. Hvis retten skal se på åstedet for den straffbare handlingen, drar retten samlet på befaring.
Etter bevisføringen kommer aktor og forsvarer med sluttinnlegg. Dette kalles prosedyrer. Først oppsummerer aktor bevisene i saken, og redegjør for rettsreglene. Hvis aktor mener at bevisene ikke holder, skal han påstå frifinnelse. Ellers legger han ned påstand om hvilken straff tiltalte bør få. Forsvareren gjennomgår saken på samme måte, og legger ned påstand om frifinnelse, eller at tiltalte må behandles på mildeste måte. Til slutt får tiltalte igjen anledning til å uttale seg.

Domskonferanse og dom
Etter at hovedforhandlingen er ferdig, trekker de tre dommerne seg tilbake til en domskonferanse for å avgjøre saken. For at tiltalte skal kunne dømmes, må et flertall av dommerne være overbevist om at han er skyldig. Dette omtales ofte slik at retten finner det bevist, utover enhver rimelig tvil, at tiltalte har gjort det påtale­myndigheten har tiltalt ham for. Ved rimelig tvil skal tiltalte frifinnes. Dommernes stemme teller likt. Ved uenighet vil flertallet avgjøre. Hvis retten finner tiltalte skyldig, helt eller delvis, avgjøres det hva slags straff som skal idømmes.
Fagdommeren skriver dommen, og som regel blir dommen lest opp mens tiltalte er til stede. Er han ikke til stede, må dommen forkynnes for ham.

Hva kan det ankes over?
Hvis tiltalte er uenig i dommen, kan han anke. Han har da to uker på seg etter at dommen er gjort kjent for ham. Anken går til lagmannsretten.
Tiltalte kan angripe dommen på en eller flere følgende måter:

- Han kan anke over bevisbedømmelsen hvis han mener at retten har vurdert bevisene feil. 

- Han kan angripe lovanvendelsen hvis han mener at retten har anvendt loven feil.

- Han kan anke over saksbehandlingen hvis han mener retten har gått feilaktig fram.

- Han kan også anke over straffeutmålingen hvis han synes straffen er for streng.

Hvis påtalemyndigheten er misfornøyd med dommen, kan også de anke på de samme grunnlag. Lagmannsrettens avgjørelse av skyldspørsmålet kan ikke påankes. Ellers kan lagmannsrettens avgjørelser ankes videre til Høyesterett.

Teksten er brukt med tillatelse fra Domstolsadministrasjonen.
http://www.domstol.no/