Traktorpløying (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Fortsatt en agrar region

Dersom vi kaster et blikk på fordelinga av yrkesbefolkningen omkring 1960 var Trøndelag ved siden av Nord-Norge fortsatt den landsdel som i minst grad var industrialisert. Fortsatt var ca. 35 prosent av yrkesbefolkningen knyttet til primærnæringene mot bare 20 prosent på landbasis.

Endringsprosessene i 1950-åra
Vareproduksjon eller bearbeiding av varer syntes ennå ikke å ha fått et tak på landsdelen da andelen sysselsatte bare var på 29 prosent mot hele 36 prosent på landsbasis. Og endelig nådde framtidas viktigste yrker innen tjenesteyting eller tertiærnæringene opp i bare 36 prosent mot 44 på landsbasis.

Landbruk med jordbruk, fisk og skogsdrift var fortsatt modernæringa i Trøndelag. I 1950-åra satte imidlertid endringsprosessene inn som skulle komme til å revolusjonere næringa i de neste tiår. Jordbruksarealet og antallet bruk holdt seg riktignok ennå oppe, men antallet årsverk sysselsatt i jordbruket falt med over 10 000 personer i tiåret 1949 til 1959. En prosess med strukturrasjonalisering, som skulle forsterkes i de nærmeste tiåra, var i gang. Jordbrukstellinga fra 1959 forteller at hestetallet nå for første gang var i nedgang samtidig som antallet traktorer var tredoblet i løpet av ti år. I løpet av 1950-åra skaffet flere og flere seg melkemaskin. Men driftsbygningene som var tilpasset en annen teknologi, var stort sett ennå uendret.

Mekaniseringa reduserte behovet for arbeidskraft
Slutten av 1950-åra sto i forandringenes tegn, selv om virkningene av de sterke strukturendringene skulle slå igjennom for fullt i de neste tiåra. På sikt skulle mekaniseringa føre til store endringer i det sosiale og kulturelle liv. Husholdøkonomien sto foran oppløsning. Betydningen av familiearbeidshjelpen og av leid arbeidskraft ble redusert, og utflyttinga til byer og tettbebygde strøk skjøt fart. Maskiner og menn overtok det meste av gardarbeidet, mens kvinnene fikk en ny husmorrolle samtidig som barnearbeidet ble redusert. Selv om mange gutter og enkelte jenter kjørte traktor, kunne en ikke sette barna til å betjene alle de nye tekniske redskapene. Den største konsekvensen av mekaniseringa var at den enten reduserte behovet for deres arbeidskraft eller gjorde det overflødig. Lengst hang barnearbeidet kanskje igjen i fjøsarbeidet, i potetopptakinga og i høyonna på små bruk. Det sosiale liv på landsbygda var ei brytningstid. Men fortsatt hadde få bil og måtte enten gå eller sykle for å nå de tilbud som fantes enten det var i form av bygdekino eller møter på bedehuset, i ungdomslokalet eller ved idrettsstevner.

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850-2005, s. 351-352

Kilder