Løkken verk 1910 (Ingressbilde)

Foto: Karl August Berg

(Trykk på bildet for full størrelse)

Christian Thams

Christian Thams ble født i Trondheim i 1867 og er kjent for ettertida som en stor industrigründer. I 1904 stiftet han Orkla Grube-Aktiebolag på Løkken verk, og i 1908 fikk han bygget Norges første elektriske jernbane, Thamshavnbanen. Thams var også en kjent arkitekt i sin samtid og Norges første ferdighusfabrikk sto på Strandheim på Orkanger.

Thams-familien
Christian Thams ble født inn i en familie av gründere. Christians bestefar var Wilhelm August Thams, som i 1866 etablerte en dampsag på gården Nervig på Orkdalsøra. Christians far, Marentius, etablerte firmaet M. Thams i 1864, og tok kort tid etter over også firmaet M. Thams & co etter faren som drev Strandheim Brug på Orkdalsøra. [1]

Arkitektkarrieren
Christian Thams utdannet seg til arkitekt i Zürich i Sveits og flyttet i 1888 til Nice i Frankrike hvor han jobbet som arkitekt. Etter å ha opplevd et stort jordskjelv innså han at norske laftede trehus måtte være mer motstandsdyktige mot jordskjelv enn murhus, og på bakgrunn av dette startet han Norges første ferdighusfabrikk på Strandheim på Orkanger. [2] Trehusene som ble produsert på Strandheim, var svært populære og ble eksportert til store deler av verden, blant annet Europa, USA, Sør-Amerika og India.

Thams var Norges arkitekt på verdensutstillingene i Paris i 1889 og Chicago i 1893 og tegnet paviljongen på Chicagoutstillingen - en kopi av en stavkirke som i dag står på et innvandrermuseum i Wisconsin, USA. På slutten av 1800-tallet tegnet han sommerresidensen til Kong Leopold av Belgia. Alle bygningene han jobbet med i utlandet, var produsert ved Strandheim før de ble eksportert og satt opp. Og alltid hadde han hjelp av treskjærere og andre håndverkere fra Orkdal. [3]

Løkken verk og Thamshavnbanen
Det er nok stiftelsen av Orkla Grube-Aktiebolag og Thamshavnbanen som Christian Thams er mest kjent for i dag. Det var Marentius Thams som sammen med Christian Salvesen etablerte Örkedals Mining Company på slutten av 1860-tallet. Dette selskapet tok etterhvert over alle gruvene i området rundt Løkken Verk i Meldal. I 1896 tok selskapet over hovedgruva på Løkken Verk - ei gruve hvor produksjonen hadde vært innstilt i mange år. Christian Thams engasjerte seg sterkt i at man skulle få til produksjon i industriell målestokk på Løkken, men da måtte ny teknologi til. Blant annet måtte det etableres en effektiv transportåre mellom Løkken og havna på Orkanger.

Allerede i 1897 var planene om en jernbane kommet så langt at de sendte søknad om konsesjon. Jernbanen skulle gå fra Orkanger til Svorkmo hvor kisen skulle fraktes fra gruvene med taubane. [4] I 1898 ble selskapet Chr. Salvesen & Chr. Thams Communications Aktieselskab opprettet. Dette selskapet skulle ta seg av driften av jernbanen. Konsesjonssøknaden var først ferdigbehandlet i 1904, og da ble den godkjent av Stortinget. I desember samme år ble Orkla Grube-Aktiebolag etablert på en konstituerende generalforsamling i Stockholm, og Christian Thams ble ansatt som administrerende direktør. Det var dette selskapet som skulle stå for gruvedriften på Løkken. Thamshavnbanen sto ferdig i 1908, og Kong Haakon sto for den offisielle åpningen den 10. juli.

Utlandet
Fra 1910 trakk Thams seg mer og mer ut av selskapene han hadde vært med å bygge opp. Han sluttet blant annet som adminstrerende direktør både i gruveselskapet og jernbaneselskapet. Fra 1912 oppholdt han seg for det meste i utlandet. Han flyttet til Paris og ble blant ansatt som administrerende direktør i handels- og industriselskapet Societé du Madal, som var etablert av hans gode venn Fyrst Albert av Monaco. I 1931 ble Thams dømt for "svikaktig forhold" på grunn av aksjer som Thams hadde solgt til dobbel kurs. Han ble dømt til å betale 120 000 kr i erstatning, men det ble aldri innfridd. Etter dette kom Thams aldri tilbake til Norge, og han døde i Paris 22. mai 1948.

[1] Bjørn Tokle (1999): Arkitekten, gründeren og verdensmannen Christian Thams, s. 1
[2] Tokle: Arkitekten ..., s. 7
[3] Tokle: Arkitekten ..., s. 10
[4] Tokle: Arkitekten ..., s. 13

Kilder