Gård på Frosta

Frosta

Foto: Inga Berntsen Rudi

(Trykk på bildet for full størrelse)

Hvor var tingstedet på Frosta?

Når man kommer til Frosta i dag, er Tinghaugen på Logtun et svært synlig element i kulturlandskapet. På toppen av haugen finner vi en minnestein, og i sirkel rundt står de såkalte fylkessteinene. På disse står navnet på de fylkene som sendte representanter til Frostatinget, og antallet nemndemenn fra hvert fylke.

Minnesteinen ble reist i 1914 og fylkessteinene kom på plass i 1930. Tradisjonen tilsier at det var på denne haugen at lagmannen og lagretten hadde sin plass når tinget var samlet. Nå er det gode grunner til å stille spørsmålstegn ved det historiske innholdet i denne tradisjonen. Trolig skal vi bevege oss litt bort fra Tinghaugen når vi skal forsøke å etterspore det gamle tingstedet. Tinghaugen ligger på grunnen til gården Logtun, og nabogård til Logtun er Logstein. Vi har allerede vært inne på navnet Logtun, som kan oversettes med «lovtunet». Navnet Logstein har også det gammelnorske log, «lov» som førsteledd. Sisteleddet er stein, som kan oversettes direkte med «stein», men som også kan bety «isolert berg, knaus» og lignende.

Gården Logstein ligger ikke langt unna bergknausen Logsteinhaugen, og det gamle tunet på gården lå faktisk tett inntil dette berget inntil det ble flyttet på 1800-tallet. Trolig var det på Logsteinhaugen lovmannen stod når han sa fram loven og kom med kunngjøringer til tingforsamlingen. På nordvestsida av haugen er det en avsats hvor lovmannen kunne stå mens han talte til tingfolket. Hvert av de trønderske fylkene sendte sine representanter til Frostatinget, og mange kom trolig med båt over fjorden. Frostas sentrale beliggenhet i forhold til både de ytre og indre bygdene rundt Trondheimsfjorden må ha vært avgjørende for valg av tingsted. I det hele tatt må fjordens rolle som ferdselsåre ha vært viktig for framveksten av det trønderske lovsambandet.

Fra Logstein er det bare et par hundre meter ned til fjorden, noe som underbygger inntrykket av at tingstedet i den eldste tida kan ha ligget her. Det er mulig at området opp mot den nåværende Tinghaugen og Logtu-gårdene har blitt tatt i bruk seinere da tallet på tingmennene økte og aktiviteten knyttet til tingsamlingen ble større. I den første tida er det likevel mer sannsynlig at Logsteinhaugen fungerte som «tinghaug».

Fra Trøndelags Historie, bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350, s. 203-204

Relaterte artikler