Om gode seder på Frostatinget

Frostatingsloven gir i den såkalte tingfarebolken nokså detaljerte forskrifter for hvordan tingsamlingene skulle gå for seg. Det var for eksempel ikke lov til å ha med seg øl til tinget. Hvis noen likevel tok med seg slike drikkevarer, skulle dette beslaglegges «og tingmennene ha det».

Det er klart at tinget, i tillegg til sine funksjoner av rettslig og politisk karakter, også hadde viktige sosiale funksjoner. Tinget var en møteplass, og dette gjaldt i særlig grad for det årlige lagtingsmøtet, selv om også tingsamlinger for mindre geografiske områder fungerte slik. Når loven finner det nødvendig å regulere inntaket av alkohol under selve tinget, henger dette trolig sammen med nettopp det forholdet at det i tilknytning til tingsamlingene fant sted ulike sosiale og kulturelle aktiviteter. Da tingsamlingen var ferdig for dagen kan kappleik, framføring av kvad og stev og lignende ha stått på programmet. Slike aktiviteter ble nok gjerne ledsaget av øldrikking, men det var viktig at dette ikke gikk utover de rettslige handlingene som foregikk på dagtid.

Når folk fra hele lovområdet møttes, ga det grunnlag for utveksling av nyheter fra både fjern og nær. Den årlige lagtingssamlinga var trolig en av få møteplasser for folk fra hele regionen, i hvert fall av en såpass regulær karakter. I en slik sammenheng blir tingets rolle for utvikling av regional identitet viktig. Dette gjelder særlig for lagtinget. Vi beveger oss her inn på et område som åpner opp for mye spekulasjoner, men en felles lov og årlige samlinger knyttet til lovutøvelsen har trolig bidratt til å skape en form for fellesskap og en oppfatning av samhørighet.

Nå foregikk oppnevningen av sendemenn til Frostatinget innenfor hvert av de enkelte fylkene, så det er mulig at det er på dette nivået at opplevelsen av fellesskap har kommet klarest til uttrykk. En person fra Gauldølafylke opplevde sannsynligvis primært tilhørighet til sitt dalføre og enda mer til sin egen bygd, slik at delaktigheten i den større enheten som lovsambandet omfattet, først kom i annen rekke.

Fra Trøndelags Historie, bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350, s. 204