"Celle" på fengselet Greenlaw i Skottland.

(Trykk på bildet for full størrelse)

Kaperfart - lovlig sjørøveri!

Hører til Napoleonskrigene

Den engelske blokaden satte en stopper for handelen med utlandet. Men den åpnet også for en ny næringsvei; kaperfarten som ble viktig under Napoleonskrigene. Dette var en form for lovlig sjørøveri, iscenesatt av myndighetene.

Kaperbrev
Kaperkapteinene måtte ha et kaperbrev som var utstedt av myndighetene. Kaperbrevet ga et privateid fartøy rett til å erobre fiendtlige skip. Virksomheten var i første rekke rettet mot fiendens handelsfartøyer. Disse skulle ikke senkes, men oppbringes - dvs. tas til fange. Skipene som ble erobret kaltes prise. I mange norske byer ble det opprettet kaperselskaper som utrustet kaperfartøyer. Kaperne måtte rette seg etter det dansk-norske kaperreglementet fra 1807. Her sto det at en prisedomstol skulle erklære skip og last for god prise. Utbyttet av prisen gikk til kaperen og 1 prosent av beløpet som salget av prisen innbrakte gikk til myndighetene. Bortsett fra to perioder, vinteren 1809 - 1810 og deler av 1813, var kaperfart tillatt gjennom hele perioden. I disse periodene lettet England litt på blokaden.

Kaperfart var ikke noe nytt fenomen, kongen av Aragon ønsket å regulere kaperfarten i år 1288. Kaperne avla ed på at de ikke skulle plyndre landsmenn, og heller ikke angripe fienden under våpenstillstand eller i nøytral havn. Hver kaper skulle videre føre fangsten tilbake til den havnen kaperen var utrustet.

Johan Christian Vogelsang
I Trondheim, som andre steder langs kysten var man raskt ute med å utruste kaperfartøyer. Det var håpet om fortjeneste som lokket mest, men bitterheten mot engelskmennene førte også til at kaperfarten fikk et patriotisk skjær. En av de mest aktive i kaperfarten i landsdelen var grosserer Johan Christian Vogelsang. Han var hovedaksjonær i det første kaperrederiet i Trondheim. Skipet "Den Kiække", som ble byens første kaper var eiet av Vogelsang. Skipet ble ingen suksess den første høsten. Men da den våren 1808 la ut på tokt hadde den hellet med seg. "Den Kiække" erobret to engelske skip på kort tid, som den førte inn til Bergen. Kaptein Richelieu, som var skipssjef på båten, ble dagens mann i Trondheim da nyheten ble kjent der.

Den Flinke
Den ene av båtene som ble kapret av "Den Kiække", ble ombygd til kaper og i løpet av sommeren 1808 dro den ut på tokt. Skipper på det nye skipet var Paul Andreas Kaald og fartøyets navn ble "Den Flinke". Båten hadde ikke mye hell med seg til tross for navnet, og kaperen med besetning ble oppbrakt av engelskmennene. Kaptein Kaald havnet i prisonen i Greenlow, der møtte han også kapteinen på "Den Kiække". Mange sjøfolk havnet i prisonen i løpet av krigen. Hjemme gikk deres koner og barn og sultet. For Kaalds vedkommende så var han ute av fengselet i 1810. I 1812 var han tilbake som skipper på et skip som gikk til Arkangelsk, hensikten var å skaffe korn.

Sjansespill
For både redere og sjøfolk var kaperfarten risikofylt. Det kunne gi en svimlende fortjeneste hvis man hadde hellet med seg, men det var samtidig svært farefullt. Når de forholdsvis små norske skipene kom ut for engelske orlogsfartøyer, ble de ofte underlegne. Det hele kunne i verste fall ende med at det norske mannskapet ble tatt til fange og havnet i engelsk fangenskap.

Prisonen
I løpet av krigen satt så mange som 7000 nordmenn i prisonen, av disse var ca. 1500 fra kaperskip. Storparten av fangene ble plassert i utrangerte engelske båter, mens noen satt i fangeleirer på land. Enkelte av fangene fikk særbehandling, dette gjaldt i særlig grad offiserer. Til tross for fengselsoppholdet kan man regne med at mange også brakte med seg ny lærdom og nye tanker. Dette kunne være det engelske språket og navigasjonskunnskaper. Enkelte fikk nok også innblikk i andre deler av det engelske samfunn. Blant disse var det noen som gikk over til å bli kvekere. De kom i opposisjon til den norske statskirken. Det var kvekere som sto for den første organiserte utvandringen til Amerika i 1825, med sluppen "Restauration".

Litteratur:
Knut Mykland: Fra Søgaden til Strandgaten 1807 - 1880, Trondheims Historie bd 3. Oslo 1996
Joh. N. Tønnesen: Kaperfart og skipsfart 1807 - 1814, Oslo 1955

Kilder