Kaperen Den Flinke (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Konsekvenser av blokaden og fastlandssperringen

Hører til Napoleonskrigene

Krigen med England førte til store innhugg i norsk import og eksport de første krigsårene. Særlig gikk det ut over innførselen av korn fra Danmark, og forsyningen av Norge ble det kritiske punktet under krigen.

Flåten borte
Under "Den store nordiske krig" hadde man hatt flåten til å sikre kontrollen over Skagerrak. I 1807 var flåten imidlertid borte, og forsyningene til Norge sterkt truet av engelske, og etter hvert svenske, marinefartøy og kapere.

Fastlandssperringen
Norge var ett av de landene som sterkest fikk føle hva fastlandssperring og blokade betydde. For de fleste nasjoner var konsekvensen at de gikk glipp av varer og fortjeneste. For Norge var det mer alvorlig, det gjaldt det daglige brød siden landet var helt avhengig av importen av korn. Englands blokade førte til hungersnød for de mest utsatte deler av befolkningen. De som hadde det vanskelig fra før, fikk det enda verre.

Pomorhandelen
Royal Navys strategi var å ramme handelen til landene England var i krig med. Den engelske innsatsen mot Norge endret seg gjennom krigen. Først konsentrerte de seg om den sørlige kysten, senere flyttet de presset nordover til Mørekysten, og til slutt helt nord til Finnmark. Der gjaldt det å stoppe handelen med Russland. Den såkalte pomorhandelen skaffet befolkningen korn.

Uår og nød
Den engelske blokaden sammen med uår og dårlige avlinger sørget for hungersnød i befolkningen. 1812 var det verste av alle disse årene. Avlingene i Trøndelag dette året var dårlige på grunn av en lang vinter og en tidlig høst. Vinteren som fulgte var regnfull og mild, og mange av bøndene tilbrakte mye tid i utmarka for å skave furubark. Furubarken ble blandet i melet som en melerstatning. Dette skulle de bruke i egen matlaging, men barken ble også en ettertraktet salgs- og byttevare. På kysten var det heldigvis godt med sild, men de manglet melvarer og byttehandelen gikk livlig. Etter hvert ble barken for kostbar for mange, og de gikk over til å blande mose som tilsetningsstoff under malingen av kornet.

Mange døde
Virkningene av uåret 1812 preget bygdene i Trøndelag også utover 1813 og ble merkbar også i 1814. Prestene kunne registrere at det fram til 1815 ble registrert adskillig flere døde enn fødte i alle sokn. Men etter 1814 snudde uårene til gode vekstår, og folketallet kunne igjen ta seg opp.