Avholdmøte på Klett (Ingressbilde)

Avholdsmøte på Klett

(Trykk på bildet for full størrelse)

Avholdsbevegelsen som sosial, politisk og moralsk maktfaktor

Det Norske Totalavholdsselskap (DNT) ble stiftet i 1875 og de ble en betydelig maktfaktor i utformingen av norsk alkoholpolitikk. Prinsippene og virkemidlene i denne politikken gjelder den dag i dag. Samlet kan man si at flatfylla førte til at Norge fikk et rikt og aktivt organisasjonsliv.

De første spirene til en organisert avholdsbevegelse slo rot allerede i siste halvdel av 1830-årene. Denne bevegelsen var imidlertid ikke tuftet på totalavhold, men avhold fra brennevin. Bevegelsen besto først og fremst av borgere fra de bedrestilte sosiale lag av befolkningen. Bevegelsen klarte da heller aldri å få fotfeste blant de brede lag av befolkningen og ble lagt ned i 1869.

Totalavholdsbevegelsen, en folkebevegelse
I motsetning til bevegelsen mot brennevin rekrutterte totalavholdsbevegelsen fra de midlere og lavere sosiale lag. Slik sett ble bevegelsen en folkebevegelse. Etter hvert ble det også knyttet nære forbindelser til den fremvoksende arbeiderbevegelsen. Avholdsbevegelsen og arbeiderbevegelsen hadde et felles mål, et bedre liv for vanlige folk. Alkoholen hadde etter hvert blitt et problem for arbeidere hvor den bidro til å forsterke allerede vanskelige sosiale- og helsemessige forhold.

En annen bevegelse som også rekrutterte fra de samme sosiale lag av befolkningen var de lavkirkelige lekmannsorganisasjonene. En sterk og mektig allianse oppstod dermed mellom avholdsbevegelsen, arbeiderbevegelsen og de lavkirkelige organisasjonene.

Avholdsbevegelsen ble på mange måter også en sosial bevegelse. I kjølevannet av industrialiseringen fulgte også dårlige levekår for arbeiderne. Alkoholisme ble et økende problem og avholdsbevegelsen og deres allierte så nødvendigheten av å skape alternativer til skjenkestuene og alkoholen.

Folkeopplysning og organisasjonskultur
Fagforeninger, idrettslag, kristelige organisasjoner og andre foreninger og lag vokste fram i denne perioden. Dermed bidro avholdsbevegelsen også sterkt til utviklingen av organisasjonskulturen i Norge. Et sentralt element i avholdsbevegelsens kamp var folkeopplysning og flere av arbeiderbevegelsen mest sentrale aktører, som Martin Tranmæl og Oscar Nissen som begge var avholdsfolk, fikk nyttig skolering i organisasjonsarbeid. Også folk fra Venstre var aktive samarbeidspartnere for avholdsbevegelsen og til sammen sørget dette for en meget sterk oppslutning rundt avholdsbevegelsens ideer.

I 1890 beregnes medlemstallet i avholdsbevegelsen til å være over 100 000. I 1919 var medlemstallet økt til 257 000 av en befolkning på 2,6 millioner. Avholdsbevegelsen fikk en helt avgjørende plass i utformingen av norsk alkoholpolitikk. Etter stortingsvalget i 1915 stod hele 96 av 123 stortingsrepresentanter på avholdsbevegelsens program i alkoholpolitiske spørsmål.

Kilder