Adresseavisen - Sivil unntagelsestilstand 6.oktober 1942.

Forsiden til Adresseavisen 6.oktober 1942. Avisen var nazivennlig under krigen og var et viktig organ for okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling.

Foto: Adresseavisen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Aviser som kilde

Avisa speiler på en spesiell måte selve tida og samfunnet den til enhver tid oppsto i.

Lokale bibliotek har enten aviser eller kopier av dem på microfilm, og det kan kopieres fra disse. En stor mengde stoff finnes, avisene forteller noe om hva som rørte seg i tiden. Det er ikke bare artiklene som er spennende, men også den kildeverdien som ligger i annonse- og kunngjøringssidene.

En svakhet med denne kildetypen er at også lokalavisa ble et talerør for samfunnslederne, for ledende menn og store saker. Avisene har valgt ut stoff som skulle selge, og var før radio og TV kom det viktigste redskapet til å informere folk. I en lang periode av historien har flesteparten av avisene vært knyttet til politiske partier. Derfor kan det være spennende å lese aviser med ulik politisk avskygning når man skal studere et tema. Et godt eksempel på dette er de avisene som ligger som kilder under temaet om 1.verdenskrig.

Avisa som beretning gir oss faktiske opplysninger om noe som har hendt. Samtidig viser avisene hva de som skrev ville skrive, hva de så som viktig og relevant. Fra slutten av 1800-tallet er også billedmatterialet rikere, det er ikke bare tegninger lenger, reportasjebildet dukker opp. Man kunne nå vise et "realistisk" bilde av hva som skjedde.

Da telegrafen kom fra midten på 1800-tallet medførte dette at nyhetene ankom avisredaksjonene bare få timer etter at begivenhetene hadde funnet sted. Krigen mellom Russland og Japan er et godt eksempel på dette. Dagen etter viktige hendelser kunne avisene i Trondheim skrive om det.

Kilder