Barn leker på Voldsminde Barnehage

Foto: Schrøder

(Trykk på bildet for full størrelse)

Fotografiet som historisk kilde

Hører til Foto og bilder

Fotografiet ble erklært oppfunnet i 1839 da Louis Jacques Mandé Daguerre (1787-1851) solgte patentet på en fotografisk teknikk han hadde utviklet i samarbeid med Nicéphore Niépce (1765-1833) til den franske stat.

Fotografiet, eller daguerreotypiet som den nye teknikken ble kalt, ble tidlig tatt i bruk her i landet. På 1840-tallet reiste flere utenlandske daguerreotypister rundt i Norge, og noen slo seg også ned her.

Utover 1800-tallet fikk fotografiet en rekke ulike anvendelser. Fotografiske portretter var særlig populært. Og når det etter hvert ble utviklet nye og rimeligere fotografiske teknikker, som det såkalte visittkortformatet, ble fotografiet allmenngjort i den forstand at nesten alle nå hadde råd til å gå til fotografen i det minste én gang i løpet av sin levetid. Som i dag ble fotografier tatt ved livets store anledninger, som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Det hendte også at døde familiemedlemmer ble fotografert til minne for ettertiden, såkalte post mortem fotografi. Fotografiet spilte også en rolle i nasjonsbyggingen, flere fotografer var i virksomhet med å dokumentere norske landskap og ulike sider ved norsk folkeliv. Utover dette ble fotografiet brukt som hjelpemiddel av kunstmalere og noen fotografer hadde selv kunstneriske ambisjoner. Videre ble fotografiet brukt i ulike vitenskapelige og kvasivitenskapelige sammenhenger. Det ble for eksempel brukt til å studere nordlyset, til antropologisk kartlegging av ulike "raser" og mennesketyper, til overvåkning og kontroll av kriminelle, med mer.

Gamle fotografier utgjør en rikholdig kilde som i liten grad har blitt utnyttet av historikere. Som nevnt inngikk fotografiet i en rekke sosiale sammenhenger og det kan bidra til å belyse disse. I tillegg kan fotografiet brukes som kilde på et mer indirekte vis. Fotografier viser oss vanligvis mer enn det fotografen måtte ha tenkt når bildet ble tatt. Et brudebilde, for eksempel, kan si oss noe om folkedrakttradisjoner, et kommersielt portrett kan bære vitnesbyrd om sosiale ulikheter og idealer, den antropologiske dokumentasjonen av mennesketyper kan lære oss noe om 1800-tallets vitenskapelige idealer så vel som om kulturelle fordommer og maktforhold, og så videre.

Anbefalt litteratur: Peter Larsen og Sigrid Lien: Norsk fotohistorie: Frå daguerreotypi til digitalisering, Det norske samlaget, Oslo, 2007.

Kilder

Relaterte nettressurser