Lørdagsgodt

Alle kjenner vi begrepet ”lørdagsgodt”. Mange av oss spiser ekstra godteri på lørdagene, gjerne mens vi koser oss sammen med familie eller venner – kanskje foran TV-en. I dag er det også mye snakk om usunne matvaner og godterispising i uka, men når kom de usunne matvarene egentlig inn i kostholdet?

De som var barn på 70-tallet, kan kanskje huske godteriposene ”TV-godt” som man koste seg med til barne-tv. For de som var litt større, var de små peanøttposene og cola-flaskene populære. Man kunne drikke av litt av flaska, og så helle peanøttene rett i brusen. På butikken kunne en få kjøpt fløtekarameller for 10 øre stykket og sweetmint-tyggegummi for 25 øre.

På 60-tallet var det også noe godt å spise på lørdagene, for eksempel peanøtter, og før TV-en kom, var dette kosemat til lørdagsbarnetimen på radio.

I Trøndelags historie kan vi lese om lørdagskos i mellomkrigstida. Helga ble ofte starta med bad eller badstubad: Mødrene tok da gjerne badstu først slik at de kunne ha noe godt på bordet når resten av familien var ferdige. Dette kunne være kakao og smørbrød som en form for lørdagsgodt.

Vi kan også lese om Alma Vandbakk som rundt 1915 husker lørdagsstemningen hos sine besteforeldre. Til helgene ble det lagt nytt granbar for døra, huset var vaska, folket hadde bada og det lukta nystekt brød og gomme.

Sukker fikk større plass i norsk kosthold etter 1900, og tannhelsen ble dårligere allerede fra 1880-90-åra. I tillegg til sukker kom også kaffe og fint mel mer inn i kostholdet. Kaffe og hvetebrød ble servert når man fikk besøk, og ettermiddagskaffen ble et begrep. Bøndene solgte varene de produserte og kjøpte kaffe, sukker og fint mel for pengene.

Relaterte artikler