Katti Anker Møller

Hører til Seksualitet

Katti Anker Møller (1868-1945) var en av de fremste forkjemperne for kvinners rettigheter på begynnelsen av 1900-tallet. Hun engasjerte seg sterkt i ugifte mødres og uekte barns stilling.

Mødrehjem
Møller var også en foregangsperson for å bidra til praktiske løsninger på det mange så som et moralsk problem. Hun tok til etterretning at mange enslige kvinner ble mødre. Disse kvinnene ble moralsk fordømt og ofte avvist av barnets far og kanskje sin egen familie. Det gjorde at de var i en vanskelig situasjon, de hadde dårlig økonomi og sto ofte uten egnet husvære til et spedbarn.

For å gi disse kvinnene et alternativ til abort og bortadopsjon av barna, sto Katti Anker Møller i 1902 bak opprettelsen av det første hjemmet for enslige mødre i Oslo. Også i Trondheim ble det opprettet hjem som tok i mot enslige mødre, ga dem kvalifisert fødselshjelp og et sted å være i den første tiden etter fødselen. E.C Dahls fødestiftelse hadde også denne funksjonen.

De Castbergske barnelover 1915
Sammen med sin svoger, venstrepolitikeren Johan Castberg, arbeidet hun for radikale reformer. Resultatet ble de "Castbergske barnelover" i 1915, som blant annet sikret barn født utenfor ekteskap rett til farens navn og arv.

Barnebegrensning - antall barn bør kvinnen bestemme
Katti Anker Møller mente at kvinner selv skulle bestemme hvor mange barn de ville ha. I det lå både at alle skulle få tilstrekkelig informasjon om kropp og seksualitet (seksualopplysning) til selv å kunne bestemme om de skulle ha flere barn. Møller mente at en måte å begrense antall barn på var å være seksuelt avholden.

Hun mente allikevel at alle skulle ha informasjon om hvordan prevensjon virket og hvilke midler som var mulig å få tak i. I tillegg var det viktig at det ble lovlig og sosialt akseptabelt å selge og kjøpe prevensjonsmidler. De tilgjengelige prevensjonsmidlene på denne tiden var kondomer (gummivarer) og pessarer. Hun var også åpen for fri abort.

Dette var radikale meninger på begynnelsen av 1900-tallet.

Barselhjemutstilling i 1916
I 1916 tok hun initiativet til en egen barselhjemutstilling i Oslo. Her ble søkelyset satt på forholdene for gravide og fødende.

Møller kjempet altså på mange fronter for å bedre mødrenes kår. En annen viktig ting hun arbeidet med var obligatoriske kommunale husmorskoler med mødrefag. Bakgrunnen for dette var et annet radikalt syn, nemlig at kvinner ikke var født til å bli mødre, de måtte utdannes til mødre.

Mødrelønn 1919
I 1919 lanserte Katti Anker Møller ideen om mødrelønn. Kvinner burde få lønn fra staten for det arbeidet de utførte som mødre. Ideen ble støttet av Arbeiderpartiet, som nedsatte en mødrelønnkomité. Dette var begynnelsen til det vi i dag kjenner som barnetrygden.

Utrolig nok var det Quisling-regjeringen som innførte barnetrygden under 2. verdenskrig.

Selv om det var kontroversielt ble det lovfestet at barnetrygden skulle utbetales til barnets mor. Det kan ses som en samfunnsmessig anerkjennelse av hennes arbeid, og som noe som vil garantere mødre en minimumsinntekt som de kan disponere. Barnetrygden betales fortsatt til barnets mor.