Kvalitativ metode

Når man vil finne ut om noe fantes, hva det var og hva det betydde bruker man kvalitativ metode eller teknikk. Det historikeren gjør, er å forsøke å tolke mening, derfor går de dypt inn i et tema eller emne, altså en dybdestudie.

Den kvalitative metoden har treffpunkter med andre vitenskaper som filosofi, religionshistorie og litteraturvitenskap fordi de bruker samme nærgående innfallsmåte i forhold til å tolke meningsinnholdet i kildene. I kildegranskning kreves det at vi tolker kilden, og ofte gjelder det å forstå språklige utsagn gjennom tekstanalyse.

I historiefaget betyr det at historikeren ofte velger å tolke flere enkelttekster som hun kobler sammen med annet materiale (litteratur, kvantitative studier osv.) og bygger sammen til en enhet (konstruksjon).

Det historikeren leter etter, kan være forskjellig. Noen søker idéinnholdet i et verk eller en skrift med samme forfatter (hva mente Johan Nygårdsvold om den første Arbeiderpartiregjeringen i 1928), andre undersøker hvordan innholdet i begreper (som det å være kvinne eller mann, rasist, demokrat osv.) endres over tid eller hvordan det politiske språket har endret seg over en periode.

Tekst, opphavsperson og opphavssituasjon (kontekst)
Samfunnsviteren eller historikeren må kunne arbeide med og lese mening ut av enkelttekster. For å gjøre det brukes noen innfallsvinkler:

1. Tekstolkning
Språklig mening: Hva betyr det som står, forstår man språkets mening? Altså betyr ordene og begrepene det samme nå som da det ble skrevet?

Meningen eller budskapet i teksten: Historikeren må da gjengi meningen eller budskapet i teksten med egne ord, slik at leseren kan se hva vi legger i teksten, altså vår tolkning av teksten.

Et dokument kan analyseres både ut ifra innhold og form. Når man undersøker innholdet er det viktig å undersøke om enkelte ord (nøkkelord) går igjen, de kan være spesielt meningsbærende og viktige for å forstå budskapet. Et alternativ er å finne de minst meningsbærende enhetene i teksten. Det kan gi svar på spørsmål som ble oppfattet som det minst ønskelige eller motsatsene til det man ønsker. Eventuelt kan man forsøke å finne fram til det teksten ikke sier noe om - "tomrom" i teksten. Hva mangler, og hvorfor mangler det?

2. Opphavsmannen
Hvem var personen som skrev teksten? Er utsagnene typiske for sin tid?

3. Kontekst eller situasjonsanalyse
I hvilken situasjon ble teksten skrevet? Var det et ledd i en valgkamp (beskriver en mulig framtid)? Inngikk teksten i en debatt eller meningsutveksling?

Et nyttig verktøy i denne sammenheng kan være å undersøke hvilken form teksten har, eller sjangeren hører til i, fordi det gir et grunnlag for å forstå konteksten eller opphavssituasjonen. Er dokumentet en offentlig tale (hvor ble den holdt), er det et avisinnlegg (hvor ble det publisert, inngikk det i en debatt, eventuelt hva var de andre debattantene), er det en lov eller et annet offentlig dokument (retningsgivende)? Var språkbruken personlig eller offisiell?

Mer enn tekstanalyse, bruk av andre typer kildemateriale
Det er også mulig å bruke kvalitative undersøker på andre typer kildemateriale. Da blir det viktig å finne en god metode for å se bilder eller å regne for å forstå kvalitative undersøkelser mer inngående.

Relaterte artikler