Massegrav i Buchenwald

(Trykk på bildet for full størrelse)

Rasepolitikk og eutanasiprogrammet

Eutanasiprogrammet var en kampanje som førte til massedrap på om lag 200 000 funksjonshemmede i Tyskland årene 1939-1945. Hundrevis av leger, nevrologer, psykiatere og sykepleiere sluttet seg til programmet.

Funksjonshemmede ble i tidsrommet 1939-41 gasset i hjel med karbonmonoksid ved seks ulike sentre i Tyskland. Senere ble de drept ved systematisk vanskjøtsel ved en rekke sykehus og asyler. Spedbarn og barn ble sultet i hjel, myrdet med giftinjeksjoner eller overdoser av medisin. Eutanasiprogrammet var en forutsetning for folkemordet som skulle komme.

Naziregimet rettferdiggjorde såkalte barmhjertighetsmord ved å vise til vitenskapen og rasehygienisk tenkning. Befolkningen ble betraktet som en biologisk helhet, hvor det gjaldt å fjerne uønskede arveegenskaper. Rasehygiene var ikke et særskilt tysk eller nazistisk fenomen i mellomkrigstiden. I nesten alle vestlige land fantes lover som tillot isolasjon og tvangssterilisering av funksjonshemmede. Det var likevel kun i Hitler-Tyskland at utviklingen gikk fra sterilisering til massedrap. Funksjonshemmede barn ble regimets første ofre for systematisk utryddelse.