Spanskesyken

Spanskesyken var en verdensomspennende epidemi, en såkalt pandemi, som slo til i 1918. Sykdommen var en svært hard influensaepidemi og ble som alle influensaepidemier spredt ved dråpesmitte.

På verdensbasis regner man med at så mange som mellom 30 og 100 millioner døde som en følge av sykdommen. I Norge ble 1,3 millioner angrepet, og av disse døde mellom 13 og 15 tusen. Befolkningen i Norge var på denne tiden på knappe 2,6 millioner

Sykdommen har fått sitt navn fra Spania. I ettertid er det påvist at den ikke startet der, men i Kina eller USA. De første tilfellene i Europa var blant amerikanske soldater på vei til Vestfronten under første verdenskrig. Dette var våren 1918, og det tok ikke lang tid før influensaen fant veien til Norge. Den kom i tre omganger, fra sommeren 1918 til våren 1919.

Tre bølger
De første tilfellene viste seg i Kristiania. Den spredte seg så videre med Bergensbanen til Vestlandet. På sensommeren angrep den en rekke andre byer og kom også til landsbygda. Den neste bølgen kom om høsten til de største byene. Den varte lenger enn den første og tok flere liv. Høstepidemien varte i 2-3 måneder og for rundt i hele landet. Men etter hvert avtok den i styrke. Den siste bølgen startet i desember 1918 og nådde en topp i mars 1919.

Nye kommunikasjoner
De nye og bedre kommunikasjonene var effektive hjelpere i spredningen av influensaen. Lokalbåtene som trafikkerte langs kysten, var blant de viktigste årsakene til den raske utbredelsen; de viktigste av disse var hurtigrutene. Men smitten ble også spredt med jernbanen og turisttrafikken. Det at den begynte om sommeren fikk enkelte til å se en sammenheng mellom turisme og smitte.

Store konsekvenser
Tradisjonelt var barn og eldre mest utsatt under influensaepidemier, men spanskesyken rammet også mennesker i sin mest produktive alder. Det var mennesker som bodde trangt og tett, og kom fra de lavere sosiale lagene i byene som ble hardest rammet.

Konsekvensene av spanskesyken var store - ikke bare demografisk, men også sosialt og økonomisk. Det var særlig unge mennesker og mennesker som kunne bli foreldre som ble rammet. Spesielt utsatt for sykdom og død var også gravide. Sosialt fikk dette tragiske følger når mødre døde fra barna sine, eller fedre og familieforsørgere falt fra. For samfunnsøkonomien fikk spanskesyken også uheldige utfall. Deler av landets infrastruktur brøt sammen på grunn av at store deler av arbeidstakerne ble arbeidsuføre i lange perioder. De kommunale sykekassene opplevde dessuten nærmest ruin. I 1918 var utbetalingene steget til det tidobbelte i forhold til året før.

Dagens fugleinfluensa
Like plutselig som den kom, forsvant spanskesyken. Noen få tilfeller hadde man i 1920 men så var den borte. Det har aldri kommet en så kraftig og verdensomspennende pandemi siden. Det livstruende viruset er fortsatt en gåte for forskere som forsøker å knekke sykdommens kode. I dag er man redd for en liknende influensa som opptrer blant fugler. Bekymringen knytter seg til om den kan flytte seg over til mennesker og smitte mennesker imellom.

Oppgaver

Relaterte nettressurser