Sunnhedslære for unge kvinner (Ingressbilde)

Foto: omtale i tidsskriftet Nylænde

(Trykk på bildet for full størrelse)

Sundhetslære for unge kvinner

1900-tallet startet med friske debatter om kropp, kjønn og seksualitet. Da Katti Anker Møller tok initiativ til at det skulle utlyses en konkurranse om beste bok i "Sundhetslære for unge kvinner" i 1910, var dette kontroversielt. Men debatt ble det, både om hva ungdommer skulle lære, og ikke minst hvilken moral de skulle leve etter. Kondomer og spiraler var på denne tiden mulig å få tak i, selv om mange tok sterk avstand fra prevensjonsmidler.

Sunnhetslære og seksualundervisning - samme tema ulikt språk
Sunnhetslære likner det vi i dag kaller seksualundervisning. På begynnelsen av 1900-tallet brøt denne typen kunnskap med normene for det kvinner skulle vite. Tiltross for det var innskrivere i tidsskriftet Kvinden positive til «Seksuel undervisning». Eller det de forsto som «[...] viden om sine legemer, deres naturlige krav og de farer som disse krav fører med sig» og « om de ting, som har med det kønslige at gjøre». Seksualundervisning skulle forberede de unge til det voksne livet.

Menn og kvinner - og forholdet mellom dem
«Vi vet alle sammen, at vi i den tid vore legemer holder paa at utvikle sig og bli voksne begynder tankerne at dreie sig meget om vor oprindelse og vor fødsel og i det hele tat om mænds og kvinders indbyrdesforhold». Det å bli voksen var knyttet til å ha en voksen kropp, der den reproduktive evne var ferdigutviklet. Altså til en livsfase der forholdet mellom menn og kvinner, også seksuelt, var viktig.

Puberteten
Puberteten har alltid blitt behandlet som en overfangsfase mellom livsfaser, også kroppslig. «[...] naar saa modenhetstiden begyner med sine legemlige vanskeligheter vet de, at dette er noget som maa saa være -vanskeligheter de deler med alle av sit kjøn.» På begynnelsen av 1900-tallet er det tydelig i debatten om sunnhetslære at man tenkte seg at den kroppslige eller fysiske endringen gjorde kvinner til kvinner og menn til menn.

Vekkelse av kjønnsdriften
I tillegg vekket puberteten kjønnsdriften både hos jenter og gutter. «Deres tiltagende udvikling tvinger dem til det og de fysiske forteelser maa bringe deres fantasi i bevægelse». Det skjedde en vekkelse av den seksuelle fantasi. «Ingen maa tro, at gutter og piger i overgangsalderen kan la være at beskæftige sig med disse spørsmaal». Kjønnsdriften og trangen til å tilfredsstille den ble uunngåelig vekket. Vanligvis var menn forbundet med kjønnsdrift, mens kvinner var knyttet til reproduksjon eller familieforøkelse. At de i denne debatten slo fast at kvinner hadde kjønnsdrift, var en ny og dristig tanke som brøt med tradisjonelle tanker om kvinner og det kvinnelige.

Kjønnsdrift ble altså forstått som naturlig, spørsmålet var hvordan man skulle forholde seg til den.

Problemet var at ungdommen ikke hadde «[...] kundskab om den rette bruk av organerne, ikke oplysning om farerne og ikke kraft til at overvinde dem. .» Det var derfor «[...]en blodig uret som begaaes mod de unge, naar vi slipper dem ut i tætte, farlige livet uden nogen viden om de drifter som bor i dem selv og andre». Hensikten med sunnhetslæren var å beskytte unge mennesker mot de farene som seksualiteten i seg selv skapte.

Moral og selvbeherskelse
Gjennom å spre kunnskap om kropp og kjønnsdriften, skulle ungdommen klare å unngå farene. «Og saa venter man at barnet skal skjelne galt fra ret, og at de unge skal ha selvbeherskelse og moralsk kraft nok til at staa imot naar de sterke seksuelle krefter begyner at gjøre sig gjældende.» Seksualitet var ikke en naturlig kraft menneskene ukritisk skulle hengi seg til, seksualitet var knyttet til moral. Selvbeherskelse og moralsk kraft var de viktigste redskaper til å kontrollere kjønnsdriften!

I "Sunnhetslæren for unge kvinner" var hovedbudskapet at selvbeherskelse var en like stor del av seksualiteten som lyst. Og budskapet til jentene var klart: De skulle unngå seksuell omgang før ekteskapet og begrense det så godt de kunne i ekteskapet! Var det kontroversielt å hevde at kvinner skulle si nei til sin ektemann? Og var det mulig for en kvinne å kontrollere menns kjønnsdrift gjennom avholdenhet? Og kunne en mann kontrollere sine drifter?

Ut ifra disse spørsmålene mente mange at det var avgjørende at også menn fikk opplæring i Sunnhetslære, slik at de også sto bedre rustet til å kontrollere sin egen seksualitet og ikke minst for å forstå kvinnenes situasjon.

Men hvis seksualiteten var en så sterk kraft, var det kanskje naturstridig med seksuell avholdenhet?

Seksualiteten hadde kroppslige konsekvenser: ufrivillige svangerskap og for store barneflokker. Kunnskap om kroppen skulle styrke de moralske argumentene. Frykten for uønskede svangerskap ble brukt til å underbygge de moralske argumentene. Kunnskap om kroppen skulle få flere ungdommer til måteholdenhet eller seksuell avholdenhet.

Selvbestemmelse og prevensjon
På samme tid var det kjent at det fantes prevensjonsmidler som man kunne bruke for å hindre graviditet. Bruken av disse ble av mange oppfattet som umoralske og lettvinte, mens andre mente at de var nødvendige hjelpemidler for mennesker i en vanskelig situasjon.

Katti Anker Møller gikk inn for at boken også skulle inneholde et kapittel om prevensjonsmidler. Hun så at mange gifte kvinner hadde store problemer med mange graviditeter og barnefødsler. Det svekket deres helse og mulighet til å være en god mor. Hennes prinsipp var at kvinner skulle ha kontroll over sin egen reproduksjon, enten hun valgte avholdenhet, prevensjonsmidler eller abort.

Vinneren av konkurransen ble Kristiane Skjerve. Boken utkom i 1916 med tittelen Sundhetslære for unge kvinner.

Det naturlige i endring
I dag er det en selvfølge at både jenter og gutter skal ha seksualundervisning i skole og hjem, men ut ifra debatten på begynnelsen av 1900-tallet kan vi se at synet på dette har endret seg veldig fra den gangen. Debatten om sunnhetslære kan fortelle oss om forestillinger om kjønn, seksualitet og kropp på begynnelsen av 1900-tallet. Hvilke holdninger uttrykker dagens debatter om seksualitet?

Vi kan kjøpe prevensjonsmidler og "angrepiller" i dagligvarebutikker og apotek, hele døgnet. Men debatten om hvorvidt gifte mennesker skulle kunne bruke prevensjonsmidler hvis de hadde for mange barn, var kontroversiell i sin tid! Hvis vi analyserer hva som sies i dagens tidsskrifter, ukeblader og aviser, vil vi nok oppdage at mange av holdningene til seksualitet er endret. Men det er få som hevder at det ikke er forskjeller mellom kvinner og menn, selv om kvinner i dag kan velge å ikke få barn. Derfor er det spennende å tenke igjennom hvordan vi i dag uttrykker det som er likt og det som er forskjellig mellom kvinner og menn?

Sitatene er hentet fra tidsskriftet Kvinden 1914:19, "Seksuell undervisning" av F.N og Nylænde 1916:18 "Sundhetslære for unge kvinder" av F.N.

Kilder