Syfilis

Syfilis er en infeksjon forårsaket av bakterien Treponema pallidum. Sykdommen overføres vanligvis seksuelt, men kan også smitte fra mor til foster i svangerskapet.

Første tilfelle av seksuelt overført syfilis i Norge ble beskrevet i 1518. Venerisk sykdom og kopper ble den gang kalt pokker.

Fra 1710 til 1850 så man i Norge en oppblussing av spiroketinfeksjon, og sykdommen ble da kalt radesyken. Radesyken rammet hovedsakelig den fattige del av befolkningen. Sykdommen ble den gang oppfattet som en seksuelt overførbar sykdom, men også smitte innen familien var vanlig p.g.a. trangboddhet, urenslighet og generelt dårlig hygiene.

Totalt ble det opprettet 15 radehospitaler ble opprettet i størrste byene i Norge. I Norge var det et betydelig oppbluss av syfilis under annen verdenskrig. I 1943 ble det registrert 2773 tilfeller av ervervet syfilis og 79 tilfeller av medfødt syfilis. Siden 1950-tallet har insidensen falt gradvis med unntak av et mindre oppbluss på 1970- og slutten av 1990-tallet blant homofile menn.

Sykdommen syfilis
Syfilis som kjønnssykdom var ukjent i Europa før oppdagelsen av Amerika i 1492.

Syfilis spredte seg raskt som en seksuelt overført sykdom i hele Europa på 1500 - og 1600-tallet, trolig som en konsekvens av kriger, økende befolkningstetthet, endret seksuell atferd og mer omfattende handelsvirksomhet.

De forskjellige stadier av sykdommen ble beskrevet i 1831. Spiroketen ble første gang påvist i 1905, serologisk test (Wassermanns reaksjon) ble tilgjengelig i 1907. Ulike behandlingstilbud har vært benyttet gjennom tidene fra kvikksølvbehandling på 1500-tallet, behandling med arsenikkpreparater, feberbehandling ved å smitte pasienten med malaria til mer effektiv behandling med sulfonamider på 1930-tallet og penicillin på 1940-tallet.

Kilde: Nasjonalt Folkehelseinstitutt.