Vitenskapsselskapets bygning (Ingressbilde)

Foto: Inga Berntsen Rudi

(Trykk på bildet for full størrelse)

Vitenskapsmuseet

I 1760 ble det Norske Videnskabers Selskab etablert, og med det fikk vi grunnlaget for dagens Vitenskapsmuseum. I de norske museene samlet man naturhistoriske objekter, oldsaker, sjeldne middelaldergjenstander eller etnologiske gjenstander. Dette er særlig tydelig ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Selskapet 
Det Norske Videnskabers Selskab ble etablert etter initiativ fra biskopen i det nordafjelske Norge, Johan Ernst Gunnerus. Selskapet ble opprettet av han sammen med tidliger rektor ved latinskolen Gerhard Schøning og etatsråd Peter Fredrik Suhm. Selskapets mål var sosialt samvær med andre intellektuelle både i Norge og utlandet, og opplysningsvirksomhet for å spre kunnskap. Selskapet jobbet også for å få opprettet et norsk universitet. I 1767 fikk selskapet kongelig stadfestelse og endret navn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS). De fikk også eget segl. [1]

Museum
De første museene som ble opprettet på slutten av 1800-tallet, var ofte basert på eksisterende samlinger. Slik var det også da Det Norske Videnskabers Selskab ble etablert. Selskapet hadde samlinger som besto av naturalia, (natur- og etnografiske gjenstander) og artificalia (kunstgjenstander) og noen ganger antiquitates (fortidsminner). Formålet var å bidra til mer forskning og lærdom. For å oppnå det skulle det opprettes naturhistoriske og arkeologiske samlinger og et bibliotek. En hovedoppgave var innsamling av naturalia og antikviteter.

Utover 1800-tallet gjennomgikk Vitenskapsmuseet en rekke organisatoriske endringer. Konkret ga det seg uttrykk i at i 1815 ble statuttene endret slik at Selskabet også skulle være et oppbevaringssted for "...Videnskabs-, Natur-, Konst-, Mærkverdigheter". Både biblioteket og museet vokste, og i 1856 ble en egen konservator ansatt. De nye statuttene i 1874 vektla de museale oppgavene, med systematisk innsamling og ordning av vitenskapelig grunnlagsmateriale.

Vitenskapeliggjøring
Det skjedde en vitenskapeliggjøring av museene og av fagmiljøene som var tilknyttet dem. Museene skulle oppbevare kildene og dokumentere samlingene innenfor rammene av den klassisistiske naturvitenskapelige retning. Bak klassifikasjon, typologi, taksonomi og ordning lå en inndeling av verden i naturalia, som var gjenstander fra naturen, og artifikalia, håndverksgjenstander, kunst og lignende. Gjenstandene ble organisert i serier som avspeilte naturens orden, og det var viktig å avdekke forskjeller heller enn likheter.

Vitenskapsmuseet blir egen institusjon
På 1900-tallet fortsatte endringene ved Vitenskapsmuseet. I 1926 ble DKNVS delt i et akademi og et museum. Vitenskapsmuseet ble dermed en egen institusjon, men forholdet til selskapet har fram til i dag fortsatt å være tett. Det ble opprettet en rekke underavdelinger, som Antikvarisk, Botanisk, Geologisk, Numismatisk og Zoologisk avdeling, samt et eget bibliotek. I dag er Vitenskapsmuseet inndelt i to institutt: Institutt for arkeologi og kulturhistorie og Institutt for naturhistorie, med egen seksjon for formidling. Denne spesialiseringen som har skjedd på museene, er et eksempel på et generelt samfunnstrekk: Det har pågått en vitenskapelig spesialisering og profesjonalisering av yrker som henger nært sammen med etablering av nye samfunnsinstitusjoner.

[1] Unn Krisitin Daling: "Organisert nettverk for vitskap og opplysning", Vitenskapsselskapets jubileumsside på Internett. Se nettressurser.