Oppsagte arbeidere ved Fosdalens bergverk (Ingressbilde)

"Vi er i den anledning nødt til at oppsige Dem med 14 dagers varsel."

(Trykk på bildet for full størrelse)

Fosdalens Bergverk AS

I 1906 ble det funnet jernmalm i Malm i Nord-Trøndelag, og Fosdalens Bergverk ble etablert. Det var det svenske selskapet Nordiska Grubaktiebolag som hadde stått for malmletingen, og som var eiere av bergverket. Fosdalens Bergverk ble slått konkurs i 1989, men ble drevet videre fram til 1999 som Nye Fosdalen Bergverk.

Malm
I 2006 kom det en jubileumsbok fra Fosdalsgruvas venner [1]: Fosdalen og Malm i 100. I den kan vi lese at "Historien om Fosdalen og Malm i 100, er historien om bondebygda innerst i en fjordarm, som ble snudd på hodet da det ble funnet jernmalm mens forrige århundre ennå var ungt." [2] Malmfunnet og gruvevirksomheten i Malm hadde altså mye å si for bygda. Dette er lett å se hvis vi ser på befolkningen i kommunen. Etter at bergverket ble startet, ble det stor tilflytning til bygda. Da bergverket ble lagt ned, ble bygda preget av fraflytting.

Gruvebyen
Det var sommeren 1906 at Berge Flage i Nordiska Grubekompani kom over en jernmalmåre i Grytdalen overfor gården Fosdal i Malm. Det skulle gå svært kort tid før det var satt i gang prøvedrift i Gregorgruva, like ved funnstedet. Funnet ble meldt 4. august, og allerede i september boret man første gang i gruva, som raskt byttet navn til Malmogruva. Flage ble den første stigeren ved gruva, altså arbeidsleder. Rekrutteringen av ansatte foregikk i lokalmiljøet og fra andre gruver og anlegg. Blant annet kom det også en del svenske "rallare" som satte sitt preg på bygda. For mange i Malm ble det en ekstra inntekt å huse arbeidsfolk som kom fra andre plasser. [3]

Arbeidet
Den første tida ble alt gjort manuelt, noe som betydde et hardt og slitsomt arbeid. Arbeiderne gikk på 10 timers skift - nattskift og dagskift. Det eneste lyset de hadde i gruva var ei tranlampe som oste mer enn den lyste. I begynnelsen fraktet de malmen manuelt eller ved hjelp av hest, for det var ikke veiforbindelse til gruva. Men i 1907 kom den første taubanen som fraktet malmen ned til kaia. Lønn for en vanlig arbeider lå på ca 25 øre i timen. Dette var ikke mye, når et brød kostet 20 øre på den tida.

Nedtrapping
Det tok ikke lang tid før de første problemene oppsto. I løpet av 1907 ble det klart at malmen var tungsolgt. Årsaken til det var at det var for høyt svovelinnhold, og den holdt rett og slett ikke godt nok kvalitet. Det måtte oppsigelser til, og i oktober 1907 var det bare 26 mann som arbeidet for bergverket. [4] I 1908 ble det funnet flere årer, noe som gjorde at arbeidet kom i gang igjen. Til tross for dette var det fortsatt problemer, da det var konflikt mellom arbeiderne og ledelsen på grunn av lønnsnivået. Både lockout og streik ble brukt i konflikten som varte til januar 1911.

Konflikter
Av kildene fra Statsarkivet ser vi at det i løpet av de første tiårene var flere store og små konflikter ved Fosdalens Bergverk. Dette var nok ikke unikt for akkurat Fosdalen. Dette var en tid hvor arbeiderne organiserte seg i stadig større grad og fikk støtte bak kravene sine, noe som førte til konflikter med arbeidsgiverne. I tillegg var det flere perioder med nedgangstider de første tiårene på 1900-tallet, og folk ble sagt opp eller fikk lavere lønn enn de allerede hadde. Dette gjorde sitt til at konfliktene blusset opp.

Verran mot tusenårsskiftet
Ola Svein Stugu skriver at Malm et et eksempel som godt illustrerer problemene som oppstår når nøkkelbedriften på et ensidig industristed avslutter driften. Fra 60-tallet og framover ble det stadig færre arbeidere i Fosdalens bergverk. I 1962 var det 750 arbeidere ved bergverket, mens ved konkursen i 1989 var det 220. Etter konkursen fikk kommunen omstillingsmilder fra staten som ble brukt til å bygge ut industriområder og industribygg, og hele ti nye bedrifter kom i løpet av 1990-tallet. Desverre var ingen av dem langvarige. "Det verka mest som om pengane drog til seg lykkejegarar som ikkje hadde lykkast andre stader, og som heller ikkje lyktest i Verran, oppsummerte kommuneleiinga i 2003." [5]

Verran satsa etterhvert i stedet på en ny strategi, nemlig å bygge ut tjenester som kunne virke attraktive for innflyttere. Dette hadde en effekt også på næringsgrunnlaget, og Stugu skriver at omsetningen i industrien ble fordobla mellom 1998 og 2004. Også husprisene ble fordobla i løpet av kort tid. [6] Verran hadde altså klart omstillinga fra bergverk i nedgangstid til et kommune med blomstrende næringsliv hvor folk finner det attraktivt å bosette seg.

Kilder:
[1] Forening som er en fortsettelse av Malmo Grubearbeiderforening, og bl.a. jobber for å ivareta minnene etter gruvevirksomheten i Malm.
[2] K.A. Larsen, H. Skevik og O.H. Vanebo (2006): Fosdalen og Malm i 100, s. 10
[3] Fosdalen og Malm..., s. 14-15
[4] Fosdalen og Malm..., s. 18
[5] Ola Svein Stugu (2005): "Trøndelag i informasjonssamfunnet" i Trøndelags historie, bind 3: Grenda blir global, s. 468
[6] Stugu: "Trøndela ...", s. 468

Kilder

Oppgaver

Relaterte artikler