Bildeanalyse

Hører til Foto og bilder

Bilder er ikke uskyldige. Det betyr at bilder kan tolkes på mange forskjellige måter alt etter hvilket utgangspunkt man som betrakter har i møtet med dem. Og jo mer kunnskap man skaffer seg om bildet og seersituasjonen jo bedre blir man i stand til å tolke og forstå bildet.

Eksempler på slik kunnskap kan man få gjennom informasjon om hvordan bildet forholder seg til: sjangere, stilhistorie, ikonografi, bildepraksiser, teknikk, tekst og montasje. Hva kjennetegner ulike bildesjangere som reklamebilde, kunstbilder, dokumentarfotografi, familiefotografi, medisinske bilder og propagandabilder? Hver sjanger har sine konvensjoner med hensyn til blant annet type bilde, seersituasjon og tekst. Ved å forsøke å plassere bildet innenfor en bestemt sjanger kan det også være interessant å se på hvilken måte bildet eventuelt bryter med etablerte sjangerkonvensjoner.

Alle bilder er en del av en stilhistorie. Ved å skaffe seg kunnskap om når bildet er produsert, av hvem, og til hvilket formål, kan man få verdifull informasjon om typiske teknikker og seersituasjoner. Ved å sammenligne informasjon om bilder fra samme tid og innenfor samme sjanger får vi kunnskap om bildets stilhistorie. Et eksempel fra bildets stilhistorie er sentralperspektivet som konvensjon. Sentralperspektivet er det mest vanlige bildespråket i den vestlige verden i dag. Slik har det ikke alltid vært. Parallelt med sentralperspektivet eksisterer det også andre perspektivspråk som for eksempel verdiperspektiv, hvor det som er verdifullt og viktig blir fremstilt større i bilderommet enn det som ansees som mindre viktig. Manglende kunnskap om ulike perspektivformer kan bidra til en misforståelse av andre kulturers bilder.

I bilder brukes det gjerne en del symboler og koder. Ofte er disse symbolene og kodene godt innarbeidet i en kultur, men det krever likevel spesialkunnskap om ting utenfor bilderommet som historie, religion og filosofi for å gjennomføre en fullstendig analyse. Man trenger også kunnskaper om kunsthistoriske tradisjoner for fremstillingen av et bestemt tema.  I tolkningen av renessansens bildekunst er det for eksempel særlig viktig å ha kunnskap om Bibelens symbolverden og de tradisjonene som bildekunstneren vanligvis benyttet seg av når bestemte motiv skulle fremstilles. Det står ikke i Bibelen hvordan Josef så ut, men bildetradisjonen har utviklet noen konvensjoner om hvordan han skal fremstilles. Vitenskapen om beskrivelse og tolkning av bilder kalles ikonografi (ikon = bilde og graphein = skrive).  I reklame brukes det også mange koder og symboler for å overtale oss til å kjøpe en vare eller tjeneste.  Hvis det skal reklameres for eplejuice kan for eksempel et bilde av juicen settes sammen med et bilde av epler. Epler er i vår kultur kjent som både sunt og friskt.  Symbolene på friskhet og sunnhet overføres gjennom denne sammenstillingen til produktet.

Kjennskap til ulike bildepraksiser, altså hvordan ulike bilder har blitt brukt til ulike tider, utvider også bevisstheten vår om forskjellige former for bilder. Familiefotografiet er et eksempel på en bildepraksis i endring. Før ble det kun tatt bilder på familiens høytidsdager og disse ble sirlig montert inn i album. Nå er denne praksisen i stor grad endret til digital lagring på internett og bildene er av mer hverdagslig karakter. De forskjellige bildepraksisene har sin egen bildehistorie samtidig som de er en del av den store historien. Et eksempel kan være ultralydbilder som både går inn i en bildehistorie om avbildinger av kroppen og i den medisinske historien.

Kunnskap om hvordan teknikken som fremstiller bildet fungerer gir også viktige perspektiver til bildet. Hva er for eksempel den største forskjellen mellom maleri og fotografi i fremstillingen av et motiv? Hvilke egenskaper kjennetegner de forskjellige teknikkene? Kjennskap til fotografiapparaturen gjør at vi vet at det allerede er gjort en del valg for oss som ligger innebygd i teknikken når det gjelder perspektiv, lys, dybdeskarphet og utsnitt. Det er også varierte teknikker innenfor hvert enkelt medium og mellom media.

Bilder følges også gjerne av en tekst. Teksten bidrar til å identifisere hva vi ser på bildet. Den kan forankre meningen i bildet ved å understreke det samme som bildet viser, eller så kan teksten fremstå som en kontrast til det bildet rent konkret viser og slik sammen med bildet bidra til å gi betrakteren assosiasjoner ut over det som avbildes. 

Bilder står ofte i sammenheng med andre bilder. Dette kan kalles bildemontasje. Hvis to bilder settes sammen oppstår det en ny mening. Som vist i eksemplet ovenfor, vil et bilde av juice som sammenstilles med et bilde av epler til sammen kunne gi assosiasjoner til friskhet.

Analyse - forslag til fremgangsmåte
Når man vil analysere et bilde begynner man med å stille en rekke spørsmål til bildet. Disse spørsmålene utgjør sammen med de svarene bildet "gir" selve analysen. Ett og samme bilde kan gi ulike svar avhengig av hvilke spørsmål som stilles. Det som skal analyseres blir alltid sett i forhold til noe annet, et annet bilde, en påstand, en teori. Man kan aldri foreta en objektiv analyse av et bilde, men man kan etterstrebe å være systematisk i forhold til de faktorene som påvirker tolkningen.

1. Lag en problemstilling. Det gjøres med utgangspunkt i de spørsmålene du ønsker å få svar på og bidrar til at analysen vil fokuserer på den type informasjon som er relevant for deg, og dermed til å velge bort det som er mindre viktig.
 
2. Plasser bildet kulturhistorisk. Når er bildet tatt/laget, hvor, av hvem, i hvilken forbindelse, under hvilke omstendigheter og med hvilket formål? Herunder spørsmål om sjanger, teknikk, stilhistorie og bildepraksis.

3. Foreta en beskrivelse av hva du ser på bildet. Legg vekt på bildekomponentenes plassering i bilderommet, tekst, bildemontasje, lys, farger og linjer.

4. Ta utgangspunkt i beskrivelsen av bildet og se nærmere på symbolbruk, samt effekten av den valgte stilen i forhold til funksjon og sjanger. Hvilken rolle spiller valg av teknikk?

5. Drøft bildet i lys av den relevante konteksten. Hva sees bildet i forhold til? Her er det naturlig å drøfte bildet opp mot andre bilder, en påstand, hypotese, teori eller lignende.

I tolkningen av et bilde vil det være naturlig å trekke veksler på sine egne erfaringer. Men dette må gjøres systematisk, og alle konklusjoner må begrunnes, argumenteres for og forankres i det som analyseres.

Litteratur:

Lise Gottfredsen (1989): Billedets formsprog, Gads forlag, København