Fotografiet som kilde til fortiden

Hører til Foto og bilder

Et fotografi er et bilde, men ikke et hvilket som helst bilde. Det er ikke tegnet eller malt av en kunstner, men skapt av lys som har passert gjennom en linse og satt spor på en sølvfilm eller blitt lagret som digitale verdier i et kamera. Så fotografiet er et bilde som skiller seg ut fra andre bilder ved at det ikke er skapt av menneskehånd.

Det er et øyeblikks mekanisk avtrykk av et motiv som har befunnet seg foran et objektiv på et gitt sted på et gitt tidspunkt. På grunn av dette har det vært vanlig å oppfatte fotografiet som et bilde som er mer objektivt, "sant", eller nærmere virkeligheten enn andre bilder. Denne oppfattelsen har bidratt til at fotografiet har blitt brukt som dokumentasjon eller bevis i flere ulike sammenhenger. Vi kjenner for eksempel fotografier brukt som bevis i rettslige sammenhenger i form av bilder fra overvåkningskamera. Eller fotografi som bevis i vitenskapelige sammenhenger i form av bilder av fenomener i naturen, eller hvordan kroppen ser ut inni og lignende. Og vi kjenner fotografiet fra antropologiske sammenhenger, som dokumentasjon av ulike befolkningsgrupper for eksempel.

Men er fotografiet virkelig bare et mekanisk lysavtrykk helt uberørt av menneskehender? Det er all grunn til å nyansere synet på fotografiet som et fullstendig objektivt uttrykk. For det er mennesker involvert i alle fotografiske prosesser. Det er noen som bestemmer at her skal vi ta et bilde, det er noen som bestemmer hva man skal ta bilde av, det er noen som bestemmer når man skal ta bilde og når man ikke skal ta bilde. Det er noen som bestemmer hvor mange bilder som skal tas, hva som skal være med og hva som skal falle utenfor rammen av motivet. Det er mennesker som bestemmer hva bildet skal brukes til og hvilken informasjon som skal følge bildet. Noen ganger er det også mulig å gjøre endringer, manipuleringer av fotografiet etter at det er tatt. Det er med andre ord en rekke valg som gjøres av mennesker når bilder skal tas og presenteres, og alle disse valgene bidrar til å styre tolkningen av bildet, hvilke meninger som dannes og hvordan bildet oppleves.

Hvis vi bare får se et utsnitt av en hendelse, så vet vi ikke hva som eventuelt skjer utenfor bildets ramme eller hva som skjer før eller etter at bildet er tatt. Hvis bildet i tillegg følges av en tekst som er ufullstendig, misvisende eller som på andre måter ikke gir en korrekt framstilling av hvem som er avbildet på fotografiet eller hva som utspiller seg i situasjonen, så kan fotografiet bidra til å gi et feilaktig uttrykk av situasjonen.

Men hvis fotografier ikke er objektive avtrykk av virkeligheten betyr det at vi ikke kan bruke dem som kilder og som historiske dokumenter?

Det ville være alt for enkelt totalt å avvise fotografiet som en historisk kilde. Men et fotografi i seg selv er helt avhengig av den sammenhengen det settes inn og hvordan det blir oppfattet eller tolket av den som leser det. Fotografier kan fungere som utmerkede kilder til kunnskap om fortidens kultur, ideer, verdier og levesett, men de må brukes kritisk. Man kan ikke ukritisk ta utgangspunkt i et fotografisk bilde som kilde til en sannhet om historien. Fotografi kan representere bruddstykker av historien, men bildene er resultat av valg som andre har gjort, og hvordan bildene blir presentert for oss er også resultat av valg som andre har gjort, og så blir det opp til oss å sette bitene sammen og med et kritisk blikk ta stilling til hvorvidt dette er en sannsynlig, nyansert og god framstilling av det som hendte en gang.

Dette er for så vidt ikke enestående for fotografiet som historisk kilde. For nettopp slik er det jo ofte at man er nødt til å håndtere historisk stoff. Nye opplysninger, andre innfallsvinkler og synspunkter, nye tiders verdisyn, alt dette er med på å påvirke hvordan vi den dag i dag leser historien, og av og til blir man nødt til å revurdere tidligere "sannheter" om fortiden basert på at man får tilgang til ny kunnskap.

Sett i lys av dette vil også valg som er gjort om å endre, eller manipulere fotografier være interessante å studere nærmere nettopp som uttrykk for sin tid. For eksempel er det historisk interessant å se på hvorfor man i sin tid valgte å retusjere vekk Trotskij fra bilder der Lenin figurerte. Da får man et fotografi som gir et "usant" bilde av situasjonen, men som likevel dokumenterer noe viktig om Sovjetunionens historie.

Anbefalt litteratur: Søren Kjørup (2003): Hvorfor smiler Mona Lisa, Roskilde Universitetsforlag