Fotografi og opplevelse

Hører til Foto og bilder

De fleste av oss fotograferer fra tid til annen. Hvorfor tar vi fotografier? Jo det kan være ting vi ønsker å minnes, øyeblikk vi ønsker å kunne hente fram og se tilbake på. Fotografier fungerer altså som personlige dokumenter for situasjoner og personer vi ønsker å bli minnet på, eller vil ha hjelp til å huske hvordan så ut.

Typisk er dette familiebilder: bilder av egne barn og søsken, nære venner, ferieturer og bursdager. Motiver som i all hovedsak er knyttet til opplevelser og mennesker vi har et nært forhold til.

Tenk deg at du får se et fotografi som viser to voksne: en mann og en kvinne og tre barn. De voksne er på samme alder og sitter ved siden av hverandre. Barna har ulik alder og kan være fra ett til sju år gamle. Den minste sitter på kvinnens fang, de to andre står en på hver side av de voksne. Det er ingenting annet avbildet i motivet foruten stolene som de voksne sitter på og et lite bord med en plante til venstre og en flik av en gardin eller et teppe til høyre.

Hva slags bilde er dette?

Sjansen er stor for at du vil svare at det er et familiebilde eller et familieportrett. Selv om du ikke har sett det aktuelle bildet som jeg beskriver så er det relativt greit å kjenne igjen motivet, et motiv vi har sett mange av. Felles for mange private bilder slik som familiebildene er nettopp at motivene er påfallende like, og at vi lett kan kjenne igjen motivet selv om vi ikke kjenner menneskene som er avbildet.

Tilsvarende kunne vi sett motiver fra ferier eller bryllupsbilder. Bildene følger faste regler for framstilling av motivet, og disse normene eller reglene er så innarbeidet at vi som regel også kan skille et amatørfotografi fra et bilde tatt av en profesjonell studiofotograf. Utbredelsen av disse like motivene er nært knyttet til oss som anvender fotografiet aktivt. De private fotografiene er våre merkesteiner når vi minnes eller forteller historien om våre liv. Fotografiene kan gi oss en opplevelse av nærhet på tvers av tid i form av en permanent stansing eller bevaring av et øyeblikk. Dette er øyeblikk vi vil huske, om bildene ikke gir et helt nyansert eller korrekt inntrykk, så er det likevel gjerne akkurat slik vi ønsker å minnes en situasjon eller et menneske. Det er ikke nødvendigvis det "sanne" bildet av situasjonen, men vår versjon av den, og det er vår opplevelse ved å minnes og se tilbake som er det sentrale.

Litteratur:
Tobiassen, Anna Helene (1995): På talefot med fotografiene våre, Spartacus, Oslo.
Larsen, Peter (2004): Album, Spartacus, Oslo.