Fiskeberget på Pettersholmen (Ingressbilde)

Arbeidere på fiskeberget

(Trykk på bildet for full størrelse)

Barnearbeid

Barnearbeid er noe som har eksistert til alle tider. Oftest er barnearbeid mest utbredt der fattigdommen er størst. Barna arbeider for å bidra til familiens velferd. I dag er barnearbeid forbudt ved lov i Norge, men da industrien kom til Norge, var det vanlig at barn var ansatt på fabrikkene.

Førindustriell tid
Man tenker nok først og fremst på industrien når man hører om barnearbeid, men at barn var med i arbeidet var ikke noe nytt som kom med industrialiseringa. I bondesamfunnet var det vanlig at barna hjalp til og hadde faste oppgaver fra de var i 7-årsalderen. Barna ble sett på som små voksne som fikk ansvarsoppgaver i henhold til kjønn. Jentene fikk altså opplæring i kvinnearbeid, mens mennene fikk opplæring i mannsarbeid. Det kan likevel argumenteres for at det er forskjell på det å hjelpe til på gården, og å gå ut i lønnet arbeid.

Barnearbeid i industrien
Fra midten av 1800-tallet var det vanlig at barn hadde lønnet arbeid for å spe på inntekten til foreldrene. Dette var gjerne i industri, på sagbruket, som visergutter eller på fiskebåter. J. N. Mohn, som var ansatt ved "det statistiske Kontor" - det som i dag er Statistisk sentralbyrå, gjorde studier av barnearbeid på 1870-tallet og fant ut at Norge benyttet barn i industrien i større omfang enn både Sverige, England og USA. Barn var mest brukt i tobakksindustrien og ved fyrstikkfabrikkene. Mohn fant ut at ved utgangen av 1875 var 43 % av alle arbeidere i tobakksindustrien barn. Vi vet også at det var barn under 10 år som jobbet i fabrikkene, men svært mange var mellom 10 og 12 år. De jobbet lange dager, og mange hadde også nattarbeid.

Lovgivning
England og Frankrike var tidlig ute med å innføre restriksjoner på barnearbeid gjennom lovgivning. Likevel er kanskje ikke disse lovene noe vi ser på som umiddelbare restriksjoner. England innførte i 1838 8-timersdagen for barn fra 9-13 år og 12-timersdagen for barn fra 13-18. Frankrike innførte en liknende lov like etter. Mohn tok til orde for at det burde være slik lovgivning i Norge også, og ble i 1875 bedt om å utarbede et lovutkast. Den eneste lovgivningen på området på dette tidspunkt, var loven om allmueskolene på landet fra 1860 hvor det het at arbeidsgiverne ikke måtte benytte barn til arbeid så de "hindres fra at erholde den fornødne Undervisning."

Fordeler og ulemper ved barnearbeid?
J.N. Mohn gikk grundig til verks i arbeidet med lovutkastet og forhørte seg både med skoler og arbeidsgivere i industrien for å finne ut mest mulig om barnas kår. Etter å ha diskutert ulemper og fordeler for både industrien, foreldrene og barna, kom han til at det var både positive og negative sider ved sysselsetting av barn i industrien. Barna var billig arbeidskraft og hjalp familien med sin lønn. I fabrikkene kunne de venne seg til orden og disiplin, men det kunne også være en fare for at de kunne bli "fordærvet" av det dårlige språket til fabrikkarbeiderne. Mohn mente også at det var en fare for at barna oppnådde en altfor tidlig selvstendighetsfølelse. Mohn konkluderte med at det ikke var tida for å avskaffe barnearbeid, men han fant flere områder hvor det var viktig med innskrenkninger. Mohn foreslo å forby bruk av barn under 12 år til fabrikkarbeid. I tillegg skulle barn under 15 år ikke arbeide mer enn 6,5 timer i døgnet, og nattarbeid ble forbudt.

Mohn jobbet med lovforslaget på slutten av 1870-tallet, men loven ble ikke vedtatt før i 1892, og da i en litt annen form enn det forslaget til Mohn hadde hatt. Fabrikktilsynsloven fra 1892 var den første som begrenset barnearbeid og gjaldt kun for arbeid i industrien. Barn måtte være 12 år for å jobbe i industrien, og barn mellom 12 og 14 år fikk lov til å arbeide inntil 6 timer per dag. Det ble forbudt å ansette barn under 18 år til nattarbeid.

Dagens lovverk
Arbeidsmiljøloven har et eget kapittel om arbeid av barn og ungdom. § 11-1 sier at barn som er under 15 år eller er skolepliktige, ikke skal utføre arbeid som går inn under loven, unntatt kulturelt eller liknende arbeid og lett arbeid og barnet er fylt 13 år, og arbeid som er en del av barnets skolegang eller det dreier seg om praktisk yrkesorientering som er godkjent av skolemyndighetene, og barnet har fylt 14 år. § 11-2 sier at arbeidstida ikke skal gå utover skolegangen og regulerer hvor mange timer i døgnet og uken barn under 18 kan jobbe avhengig av om det er undervisningsdager eller skolefri. I tillegg sier loven noe om forbud mot nattarbeid, helsekontroller og pauser og fritid. [1]

Artikkelen er delvis basert på funnene til Jakob Neumann Mohn, omtalt i en artikkel av Espen Søbye (2000): "Barnearbeid i industrien 1870-1915 - 'Manden i Barnet' må beskyttes", publisert på SSBs hjemmesider: http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/artikler/art-2000-09-13-01.html

[1] Lovdata: Arbeidsmiljøloven, kapittel 11:
http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-011.html

Kilder