Slåmaskin (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Det store hamskiftet

"Det store hamskiftet" er et begrep som første gang ble brukt av dikteren Inge Krokann i 1942 for å beskrive endringsprosessene i bondesamfunnet fra midten av 1800-tallet. Nye landbruksmaskiner og en mer markedorientert produksjon var noen av de viktige endringene. Hamskiftet hadde utgangspunkt i industrialiseringa, og vi skal her se litt nærmere på bakgrunnen og årsakene til endringene.

Bakgrunn
Hamskiftet har utgangspunkt i den industrielle revolusjonen og overgangen til en kapitalistisk produksjonsmåte. Frihandel og industrialisering begynte omtrent samtidig å gjøre seg gjeldende i Norge på midten av 1800-tallet. Med industrien og økende handel flyttet stadig flere inn til byer og tettsteder for å jobbe. Dette gjorde at behovet for landbruksprodukter i byene vokste, og på landsbygda måtte man begynne å produsere for stadig større markeder. Med de nye kommunikasjonene som bedre veier og jernbane, ble det også lettere for bøndene å nå de nye markedene.

Krokann
Selv om vi dag ser at Krokanns framstilling kan være gammeldags og forenklet, har hans begrepsbruk og fokus på området blitt stående i ettertid som et banebrytende arbeid. Krokann var en av de første som tok opp alle sidene ved hamskiftet - økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske. Tore Pryser skriver at Krokann ønsket å vise hvordan bøndene mistet sin uavhengige stilling, knyttet til gården og hjembygda, og ble en del av og avhengig av storsamfunnet utenfor. [2]

Det skal likevel nevnes at det ikke bare er Krokann som har fokusert på dette skiftet i bondesamfunnet. Mimi Sverdrup Lunden utga i 1941, altså året før Krokanns bok, De frigjorte hender, om kvinners arbeid i Norge etter 1814. I boka finner vi kapittelet "Det store skiftet", hvor hun blant annet tar for seg den forsterkede pengehusholdningen, nye maskiner, større produksjon, og det at arbeidskraften forsvant fra bygdene.[3]

Årsaker
Det er viktig å forstå at det er flere årsaker til hamskiftet, og at disse faktorene virker inn på hverandre. Det blir som et vekselspill. Av årsaker til hamskiftet er allerede den industrielle revolusjonen nevnt.

En annen viktig faktor som påvirket utviklinga var konjunkturene. På 1850-tallet var det mange år med gode avlinger og økende priser på korn og jord i Norge. Kornprisene var påvirket av Krimkrigen og av at korntilførselen fra Svartehavsområdet var stanset. Mange bønder var optimistiske og tok blant annet opp lån i de nye sparebankene til å investere i nye redskaper. I 1860-åra kom nedgangstidene blant annet med dårlige vekstår, og mange fikk problemer fordi de hadde satt seg i gjeld.

Med dårlige år i landbruket flyttet stadig flere til byene, og i denne perioden utvandret også mange til Amerika. At folk flyttet fra bygdene førte igjen til at man måtte jobbe for å effektivisere produksjonen med blant andre arbeidsbesparende maskiner. Men med mekaniseringa i jordbruket fikk man igjen et overskudd på arbeidskraft, og folk ble lokket til byene både på grunn av de nye yrkene og bykulturen.

Omlegging av produksjon
Viktig i denne perioden var også omleggingen av produksjonen på mange gårder. Til tross for at Norge hadde importert korn siden senmiddelalderen, hadde ikke dette påvirket den norske kornproduksjonen i noen stor grad. Men fra midten på 1800-tallet økte importen, og mot århundreskiftet ble det importert så mye billig korn fra Amerika og Russland at mange bønder så seg nødt til å legg om produksjonen på gården fra korn til husdyrhold. Det er i denne perioden vi ser et sterk økning i gårder som holder storfe for produksjon av melk, kjøtt og ost for markedene i byene.

[1] Inge Krokann (1942): Det store hamskiftet i bondesamfunnet, s. 8
[2] Tore Pryser (1999): Norsk historie 1814-1860. Frå standssamfunn mot klassesamfunn, s. 180
[3] Mimi Sverdrup Lunden (1941): De Frigjorte hender: et bidrag til forståelse av kvinners arbeid i Norge etter 1814