Utsikt over Heimdal

(Trykk på bildet for full størrelse)

Byen sprer seg

Hører til Bylandskapet og Trondheim

Den beste måten å se den fysiske byveksten på, er å studere kart. I dette emnet kan vi studere en serie kart som til sammen viser hvordan utviklingen har vært, med langsom vekst fram til bortimot århundrskiftet, og stadig raskere byspredning i det meste av vårt århundre.

Når det bebygde byområdet sprer seg utover, melder et annet spørsmål seg: Hvordan skal vi trekke grenser for kommunen - det vi kan kalle den administrative byen? Skal alt det som ser ut som by styres av de samme myndighetene, eller er det greit at deler av byen ligger inn under en annen kommune og at folk som for alle praktiske formål opplever seg som byboere ikke bor i bykommunen? Spørsmålet har vært oppe en rekke ganger i Trondheims nyere historie, og resultatet har vært flere byutvidelser, som vil framgå av kartene som følger.

 viser hvordan byen fylte hele området innenfor elveslyngen - det nåværende Midtbyen. De viser også hvordan den spredte seg lenger utover, i første omgang på Bakklandet og i Ila, etter hvert også lenger ut.

I denne perioden vokste befolkningen sterkere enn det bebygde arealet. Trondheim var dermed - som alle andre større byer den gangen -meget trangbodd og tett befolket.

 viser den meget sterke fysiske byveksten i vårt århundre, da store områder som før var landsbygd har blitt gjort om til tettbebygd by. Tallet på bygninger økte imidlertid mye sterkere enn innbyggertallet. og ser vi på hvor tett folk bodde, så ble byen sterkt uttynnet. I 1910 var det bare 93 kvadratmeter bygrunn for hver innbygger, i 1978 disponerte hver innbygger 420 kvadratmeter grunn. Særlig etter midten av 1950-tallet gikk denne utviklingen fort.

Befolkningsvekst er dermed bare ett av forholdene som har ført til at byen trenger så mye større plass. Et annet viktig forhold er at folk har fått langt større plass å bo på etter som de fikk råd til å skaffe seg større boliger. Næringslivet har også hatt bruk for større plass, det samme har skoler, helse- og sosialinstitusjoner o.l. Særlig etter at bilen ble vanlig, ble det mulig å spre bebyggelsen langt mer enn før.

De to siste kartene, " og "Bebygd byområde og kommunegrenser 1964", viser hvordan byveksten har virket inn på bygrensene. På det første ser vi detaljert hvor de nye grensene fra 1863 og 1892 ble trukket, det siste viser hvilke kommuner som fra 1. januar 1964 ble slått sammen til Trondheim storkommune.

Det siste diagrammet viser hvordan befolkningen har fordelt seg på ulike bosettingssoner i byområdet gjennom de siste hundre åra.

Hentet fra Ressurspermen for ungdomsskolen (1997) kap.3, del 1, side 1.3

Kilder