Orkla bro (Ingressbilde)

Foto: Schrøder

(Trykk på bildet for full størrelse)

En ny tid

I 1768 ble Nicolai Fredrik Krohg utpekt som veimester nordenfjells. Under hans og sønnens ledelse ble det bygget kjørbare veier fra Trondheim til kobberverkene på Røros og Kvikne, men det var først på midten av 1800-tallet at kommunikasjonsutbyggingen virkelig skjøt fart.

Da ble de gamle kløvstiene erstattet av kjøreveier for hest og kjerre, dampskipene begynte å gå i rutefart på fjorden og langs kysten og i innlandet rullet togene. Postvesenet ble dramatisk forbedret, og fra 1858 sørget telegrafen for at nyheter nådde Trøndelag bare noen timer etter at begivenhetene fant sted ute i Europa.

De nye kommunikasjonene forandret samfunnet. De åpnet for at det gamle selvbergingshusholdet kunne avløses av en markedsøkonomi; varestrømmene fra utlandet økte hvert eneste tiår. Med posten og telegrafen ble også nye tanker, ideer og ideologier spredt i et tempo som aldri før.

Derfor ble også samferdselen viktig i politikken, både lokalt og sentralt. For vei- og jernbaner var trasévalgene en stadig kime til konflikt, likeså hvilke strekninger som skulle prioriteres. Skulle jernbanen til hovedstaden gå over Røros eller Kvikne, skulle veien fra Selbu til Trondheim gå via Jonsvatnet, Hommelvika eller Hell? Hvor skulle dampskipene stanse? Samferdselsutbyggingen handlet ikke bare om modernisering, men også om interessekamp distrikter imellom.

I første omgang kom initiativet ovenfra, fra staten og dens embetsmenn. I neste omgang engasjerte borgerskapet seg, bedre transport lettet handelen. For bøndene var fordelene lenge mindre åpenbare. For dem var gjerne kostnadene større enn nytten. Men etter hvert som jordbruket ble mer markedsbasert, ble også gårdbrukerne avhengige av bedre transportårer.

Frem til 1875 økte utbyggingstakten. Deretter kom 10-15 år med lavere tempo. De store prosjektene med jernbane til Kristiania og Stockholm var fullført, og økonomiske tilbakeslag satte en stopper for nye, dyre prosjekter. Fra 1895 økte farten igjen med mer veiutbygging, nye fyrlykter, moloer og store jernbaneplaner. I bygdelag etter bygdelag ble det opprettet små telefonselskaper. Kommunikasjonene skapte kort sagt en ny tidsalder.

Fra Trøndelags Historie, bind 3: Grenda blir global 1850-2005, s. 27-28