Tømmerlense Hyttfossen (Ingressbilde)

Foto: Erik Olsen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Skogbruk i Trøndelag 1500-1850

Hører til Skogbruk

I lange tider har utnyttelsen av skogen vært viktig blant annet for å bygge hus og til brensel. På 1500-tallet begynte en storstilt eksport av tømmer fra Norge, og i løpet av 1800-tallet fikk vi en oppblomstring av industri knyttet til treforedling.

Skogen som ekstra inntekt
Bortsett fra noen store skogområder som var eid av godseiere, var det meste av skogen eid av bønder. Og som med fisket, var også skogen en del av kombinasjonsbruket. Skogen var en attåtnæring for bøndene som ga de muligheten til inntekter i kontanter som de kunne betale skatt med, eller kjøpe ting de hadde behov for. Disse kontantene ble tjent inn ved arbeid for sagbrukene, eller kjøring av brensel til bergverkene. Sagbrukene var avhengig av bøndenes arbeidskraft. Både hogsten, fløting til saga og plankekjøring til havna ble gjort av bøndene. For godseierne var leilendingene stabil arbeidskraft som de kunne utnytte til det formålet de ønsket. Samtidig kunne inntektene for arbeidet bli avskrevet mot landskylda. [1]

Hogst
Hogsten foregikk om vinteren. Det var da bøndene hadde mulighet til å holde på ute i skogen siden det ikke var noe arbeid ute i åkeren vinterstid. Tømmerhogst var svært tungt arbeid, og var mannsarbeid. Fram til midten av 1800-tallet var det bøndene selv som sto for hogsten, sammen med familiemedlemmer og eventuelle husmenn. Etter at tømmeret var hogget, ble det barket i skogen før det ble fraktet fram til elva hvor det skulle ligge det ble fløtet nedover med vårflommen til sagbrukene. Det som ble kjørt med hest direkte til sagbruk eller til eksporthavner ble sjelden barket.

Fram til 1800 var det stort sett økser som ble brukt i tømmerhogsten, først utover på 1800-tallet kom det forskjellige typer sager. Øksene ble brukt både til felling, kvisting og kapping.

Eksport
Norsk tømmer har vært eksportert til land i Europa helt siden 1200-tallet. På 1500-tallet ble det større etterspørsel etter trelast fordi en del land begynte å bli avskoget. I denne perioden var det spesielt Nederland og England som handlet med Norge. På 1200-tallet var det ubehandlet tømmer som ble skipet ut fra norske havner, men omtrent samtidig som etterspørselen økte fra ca 1500, ble oppgangssaga tatt i bruk. Dette var en vanndrevet sag og fikk navnet fordi sagbladet gikk opp og ned. Innføringen av oppgangssaga har av mange blitt beskrevet som en liten revolusjon som betydde starten på norsk trelastindustri. [2] Grunnen til denne beskrivelsen var at man med oppgangssaga fikk utnyttet tømmeret bedre - man kunne få opptil åtte bord av en stokk mot for kun to tidligere.

På 1600-tallet økte betydningen av skogene i Trøndelag for eksport. De første områdene hvor sagbrukene fikk betydning var på Fosen og i områdene lengst sør og vest i Trøndelag. Først senere ble skogene i Nord-Trøndelag viktige. De beste skogene her var i Namdalen, i Snåsa, Beitstad, Stod og Sparbu. Bakgrunnen for at man begynte å se mer mot de indre skogsbygdene var at skogene ved kysten begynte å bli uthogd på 1700-tallet. Dette gjaldt også skog som lå nærme gode fløtningselver. Når man skulle lenger inn i landet fra havnene, ble transporten vanskeligere og det ble dermed mindre lønnsomt. Dette førte til at fiskeeksporten passerte trelast i betydning. [3]

På 1800-tallet var skogbruket igjen blitt en viktig eksportnæring, på lik linje med fisket. Og fra 1850-åra økte den trønderske andelen av treslasteksport. Du finner lenke til artikkel om skogbruket etter 1850 under relaterte artikler til høyre.

[1] Ida Bull: "Et samfunn av bønder - men hva er en bonde?" i Trøndelags historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 314-315
[2] Treveven: http://www.treveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=44&Data_ID_Channel=2
[3] Ida Bull: "En forsiktig modernisering", i Trøndelags historie, bind 2, s. 405-406

 

Kilder