Trondheim 1895 (Ingressbilde)

Foto: Wilh. Dreesen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Bybegrepet

Hva skal til for at et sted skal kalles by? I dag ser vi at folkefattige kommuner med et lite kommunesenter blir byer. Har byen som begrep mistet sin funksjon?

Det er noen kjennetegn som har gått igjen hos forskere som definerer begrepet by:
1. Bymessig næringsliv
2. Konsentrert bosetting
3. Et visst minste folketall

I dag kan man spørre seg om disse kjennetegnene er i ferd med å uthules. Fra 1997 har kommuner med mer enn 5000 innbyggere fått tillatelse til å kalle hele eller deler av kommunen for by. Geografisk store kommuner med en spredt befolkning, har slik tatt i bruk bybegrepet.

Kolvereid
Historiker Ola Svein Stugu skriver i boka Norsk Byhistorie om tettstedet Kolvereid i Ytternamdalen, som i 2003 fikk bystatus. Nærøy kommune hadde på den tiden omtrent 5300 innbyggere, i kommunesenteret kolvereid bodde det i underkant av 1500 personer. Kommunesenteret var verken kjennetegnet av et variert og pulserende byliv eller et senter for handel og næringsutvikling.

Byprivilegier
Mens tettsteder tidligere ble tildelt byprivilegier fra sentralt hold, kunne kommuner fra 1997 selv definere sin bystatus. Man kan spørre om bybegrepet som hierarkisk begrep har mistet sin betydning? Selv om nå Nærøy kan kalle seg by, vil den fremdeles være et omlandssenter på det laveste nivå.

Rørvik
Rørvik (Vikna kommune) som ligger noen mil lenger vest har status som tettsted, stedet innehar flere tradisjonelle urbane faktorer. Flyplassen for Ytternamdalen ligger her og Hurtigruta annløper hver kveld. Stedet har et typisk småbypreg og havnen har stor betydning som fiskehavn. De viktigste næringsveiene er fiske, havbruk og telekommunikasjon. Nå er det fristende å si at Rørvik er mere by enn Kolvereid, men så enkelt er det ikke.

Symbolsk betydning
De sterke skillene mellom landdistriktene og byene som tidligere eksisterte er i ferd med å viskes ut, dermed har også bybegrepet mistet mye av sin betydning. Dette ser man b.la. innen sysselsetting. Der det tidligere var en overvekt innen primærnæringene, finnes det i dag en overvekt i de tjenesteytende næringene. F.eks. var bare 17% av Nærøys befolkning knyttet til primærnæringene i 2001 mens over 60% arbeidet med eller i tilknyttning til tjenesteyting på samme tid. De rent juridiske begrensningene som satte et skille mellom by og land er også fjernet. Dermed kan vi kanskje si at bybegrepet bare har fått en symbolsk betydning.

Litteratur:
Ola Svein Stugu Mot et urbanisert land i Norsk Byhistorie (Helle, Eliassen, Myhre og Stugu) Pax 2006 s. 504

Kilder

Relaterte artikler