Sleggveien på Røros (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Fra bergverk til verdensarv

Hører til Røros

Gjennom 333 år ble det drevet gruvedrift i Rørosområdet, men i 1977 var det slutt. Tre år senere ble bergstaden innskrevet på UNESCOs World Heritage List. Etter hvert var det ikke gruvedriften som ble inntektskilde for rørosingene, men sporene etter gruvedriften. I dag besøker nesten en million mennesker Røros hvert år.

Arven etter over tre hundre år med gruvedrift er en unik trehusbebyggelse, hvor det industrielle og sosiale danner et helt spesielt gruve og bomiljø. Gatemønsteret fra 1600-tallet er i stor grad bevart og trehusbebyggelsen fra 1700 - og 1800 - er fremdeles i daglig bruk som butikker og boliger.

Vernestatus var ikke noe nytt for Røros på slutten av 1970-tallet, allerede i 1922 interesserte Riksantikvaren seg for flere bygninger i bergstaden. Disse ble anbefalt fredet, men Herredsstyret på Røros var ikke spesielt interessert i en slik fredning. De mente at gateregulering og byens forskjønnelse tilsa at bygningene ble revet. Til tross for dette ble åtte bygninger fredet i 1923.

Når Røros ble nominert til UNESCOs verdensarvliste, var meningene delte. Det lokalbefolkningen på Røros opplevde var et overformynderi fra vernemyndighetene. man så på vernerestriksjonene som et overgrep på lokal selvråderett, og som en bremse for en ønsket modernisering av lokalsamfunnet. Til tross for motstanden som eksisterte og til dels eksisterer fremdeles, så er allikevel viljen til vern av Rørosområdet stor.

Stedene som havner på UNESCOs verdensarvliste innehar en unik verdi som går langt ut over landegrensene, disse stedene anses viktige å bevare for kommende generasjoner og hele menneskeheten. Dette har vært med på å bevisstgjøre vernearbeidet blant rørosingene. Røros står på samme liste som Den kinesiske mur, Galappagosøyene og Taj Mahal i India.

De høye besøkstallene til Røros viser at stedets særpreg tiltrekker seg turister og andre besøkende. Vernestatusen er nok den avgjørende faktor for dette, for uten et forpliktende vern hadde trolig bergstaden sett annerledes ut i dag.

Enkelt sagt kan vi påstå at 333 år med gruvedrift og grov utnytting av naturressursene i rørosområdet har skaffet levebrød for mange av dagens rørosinger. Byen framstår i dag som en turistkommune, hvor selve byen og omlandet er salgsartikkelen.

Kilde:
Verdensarven Røros, www.verdensarvenroros.no
Hans Nissen Geirangerfjorden - fortiden i nåtiden, NTNU 2004

Kilder