Fisker i robåt på Froan (Ingressbilde)

Foto: Carl Dons

(Trykk på bildet for full størrelse)

Fiskerne i Trøndelag på 1900-tallet

Hører til Fiske

Fiske har foregått langs Trøndelagskysten i uminnelige tider. Det ble drevet fiske til sjølberging, men ganske tidlig ble det også fisket for salg. På denne måten kunne bondefamiliene langs kysten få en viss inntekt, og man kunne sikres hvis avlingene slo feil et år.

Sosialisert til å bli fisker
For mange langs Trøndelagskysten var kunnskapen om fisket en del av sosialiseringa for guttene som vokste opp der. De ble tidlig tatt med i naustet, på kortere fisketurer og fikk opplæring i lese vær og vind. Etter konfirmasjonen var det tid for å komme ut i arbeidslivet som fiskere, og noen gutter var med ut på fisket enda tidligere enn det også. Brynjulv Gjerdåker skriver at dette var regelen, "de va it snakk om no anna". [1]

Fiskerbonden
Det var likevel relativt få fiskere som hadde fisket som eneste inntekt i første halvdel av 1900-tallet. Mange hadde riktignok fisket som hovedgeskjeft, da som oftest ved siden av jordbruk. De som drev med begge deler kalles gjerne for fiskerbønder. Det var kona som sto for gårdsdriften mens mannen var ute på sjøen. Kombinasjonsbruket var fortsatt vanlig opp til 2. verdenskrig. Et godt eksempel her er en familie vi fant i folketellingen fra 1900 på Digitalarkivets nettsider. Der har vi funnet husfaren Nils Andreasen fra Hitra som er oppført som fisker, mens hans kone Ane Olsdatter er oppført med "huslig og gaardsarbeide" under yrke. Det samme gjelder deres barn som alle er ugifte og er mellom 14 og 21 år. Sønnene på 21 og 14 år er oppført med fisker som yrke, mens dattera på 20 år er oppført på lik måte som mor. [2]

I tiåra etter krigen var det et økende antall som fikk fiske som eneste yrke. I hele landet økte prosentandelen såkalte eneyrkefiskere fra 23 % i 1949 til 55 % i 1979. Hvis vi ser på Hitra og Frøya var det i 1948 18% på Hitra og 31% på Frøya som var eneyrkefiskere. I 1971 var dette økt til 27,5 % for Hitra og 55% for Frøya. [3]

Årsaker til utviklinga
En av årsakene til at kombinasjonsbruket holdt seg såpass lenge var stagnasjonen i mellomkrigstida. I denne perioden var det vanskeligere å komme seg vekk til byene på grunn av stor arbeidsløshet, og folk hadde heller ikke råd til å oppgradere båter og redskap til ny teknologi. Noe som kunne medført en effektivisering av fisket og også flere eneyrkefiskere.

Økningen i antall fiskere i etterkrigstida har en sammenheng med moderniseringen både i fisket og i jordbruket. Man fikk økende spesialisering i jordbruket, og det ble produsert stadig mer for markedet. Fiskerbonden måtte nå ta et valg mellom å satse på jordbruk eller fisket. Mange av fiskerbøndene hadde små bruk som det kunne være vanskelig å overleve med etter det nye fokuset på spesialisering og mekanisering som kunne koste mange penger, og valgte da å satse på fisket.

Sesonger
Fisket etter forskjellig fisk foregikk i ulike sesonger. Skreifisket pågikk fra februar til april. I mai ble det fisket etter småtorsk, lange og kveite. Et fiske som ble kalt for plogfiske da det pågikk samtidig med pløyinga av jorda. Seifisket begynte i juni, mens det på høsten ble fisket sild.

Under skreifisket måtte fiskerne ut til de ytre grunnene. Fiskeværene var bygget opp på de ytterste øyene for at fisket kunne foregå derfra, og i skreisesongen møttes fiskerne her. Mange av værene hadde få faste innbyggere, men befolkningen ble mangedoblet under skreifisket. Av de viktigste fiskeværene var Titran, Kya, Sula og Halten på Frøya, Almenningsværet i Roan, Skjervøyan og Buarøya i Osen, og Gjæslingan på Vikna. Johan G. Foss skriver at Sør-Gjæslingan kanskje var det viktigste fiskeværet på hele kysten sør for Lofoten. [4] I Sør-Gjæslingan var det bare fire fastboende familier, men under skreifisket kunne det var flere tusen fiskere der.

[1] Brynjulv Gjerdåker (1991): Kystsamfunn skifter ham. Med hitter- og frøyværingar inn i den moderne tid, s. 33
[2] Folketellingen 1900 for Hitteren, Digitalarkivet: http://digitalarkivet.uib.no/
[3] Gjerdåker: Kystsamfunn ..., s. 45
[4] Johan G. Foss (1984): Trøndelagskysten gjennom tidene fram til 1900. Elevhefte for grunnskolen, s. 64

Kilder