Meiersgata i Namsos

(Trykk på bildet for full størrelse)

Byen Namsos oppstår

Hører til Namsos og Handel

I 1845 bodde det bare 23 mennesker på Bråholmen, ved utløpet av Namsen. Den 7. juni samme år vedtok Stortinget at det skulle bygges en by der, med navnet Namsos.

Utover på 1800-tallet så myndighetene behovet for framveksten av byer, som et middel for framgang. Man mente at distriktene trengte byer for å utvikle seg økonomisk, gjennom produksjon av landbruksvarer, håndverksprodukter og industrivarer. Produksjonen ble sett i sammenheng med lokal omsetning, og byene var primært handelssentra. Ved å øke antallet markeder så myndigheten for seg at produksjonen ville stige tilsvarende.

Varene ble solgt i byene
Når namdalingene skulle selge større partier av en vare måtte det gjøres gjennom handelsmenn i en by. Den nærmeste byen var Trondheim, behovet for et handelssted var derfor til stede som i mange andre steder i landet. Ved å kanalisere mer av handelen gjennom handelsborgere ville myndighetene dessuten motta flere inntekter i form av toll og avgifter til statskassen. Mye av handelen foregikk nemlig i form av byttehandel, utenfor det offentliges kontroll.

Stortingsmann Daa
Stortingsmann Ludvig Kristensen Daa (1809-1877) en av de som ivret mest for de nye byene, for eksempel så han for seg en rik utvikling innen fiske, jordbruk og skogdrift i Namdalen. Namsos ville bli et sentrum for distriktet, mente han. Byen kunne også bli en viktig havn for utførsel av trelast, fra de store tømmeressursene i tilknytning til elva Namsen.

Overhalla
Men det skulle ikke gå så greit de første årene. Namsos ble ikke egen kommune før i 1855, dette hemmet utviklingen av byen. Den hørte inn under Overhalla kommune, og ingen representanter fra Namsos satt i formannskapet. Det ble vist liten vilje til å bevilge midler til utviklingen av Namsos, og først etter 1855 begynte man å føre opp større kommunale bygg i byen.

Dårlige kommunikasjoner
De første årene etter 1845 var det også dårlige kommunikasjonsveier til og fra Namsos. Men i 1865 fikk byen regelmessige anløp av kystrutene og i 1868 sto den nye veien mellom Namsos og Overhalla ferdig.

Ole G. Olsen
De store skogene i Namdalen skulle etter hvert danne grunnlaget for en stor trelastvirksomhet. Flere forretningsfolk kjøpte store skogeiendommer for en billig penge. Den som kanskje skulle bety mest for forretningslivet var Ole G. Olsen fra Oslo. Han var en dyktig forretningsmann som hadde god erfaring fra handelsnæringen i Norge og Hamburg. Sammen med Andreas P. Smith fra Drammen startet han trelastfirma i Namsos i 1849. 

Eksport og foklevekst
Trelast ble skipet ut til Norge og til utlandet. Eksport var noe nytt i Namdalen, etterspørselen var stor etter norsk trelast i første halvdel av 1850 årene. Den nye næringen vokste fram og skapte mange arbeidsplasser, både i Namsos og distriktet.
Folketallet vokste raskt i den nye byen, fra å være noen titals personer i 1845 var innbyggertallet øket til rundt 600 i 1855.

Kilder:
Jan Eivind Myhre Den eksplosive byutviklingen 1830 - 1920, i Norsk byhistorie urbanisering gjennom 1300 år. (Helle, Eliassen, Myhre og Stugu). Pax 2006
Jon Hildrum Namsos boka - Glimt fra byens historie gjennom 150 år. Nye Hojem Trykkeri a.s. 1995
Statistisk Sentralbyrå, www.ssb.no

Kilder

Oppgaver

Relaterte artikler