strandveien

(Trykk på bildet for full størrelse)

Noen eiendommer på ”Svartlamon”

Hører til Forskning og Trondheim

Eiendommene Strandveien 33 og Biskop Darres gate 18 ligger i den bydelen som i dag går under navnet Svartlamon. Vi har samlet en del kilder tilknyttet eiendommene, ved hjelp av disse skal dere være i stad til å rekonstruere deler av historien til eiendommene. Vi begynner med litt om historien til bydelen.

Bydelen Svartlamon er dårlig historisk kartlagt, det er derfor begrenset med kilder fra den første tiden. Det vi vet er at stiftelsen Selskapet til arbeiderboligers anskaffelse i 1870-årene gikk til det skritt å kjøpe opp et større areal utenfor Trondheims bygrense (i Strinda kommune). Stiftelsen bygde syv hus nedenfor Meråkerbanen (som ble bygget i 1881). Disse ble utgangspunktet for den videre utbyggingen av området. Mot slutten av 1870-tallet ble det oppkjøpte arealet oppdelt og solgt eller bygslet til vanlige arbeidsfolk. Bydelen fikk et mer uregulert preg enn mange av de andre arbeiderbydelene som vokste fram i Trondheim.

Lademoen
Strandveien ble gående parallelt med jernbanen, og fra den gikk smågatene opp mot Meråkerbanen. Før 1890-tallet dannet denne småhusbegyggelsen tyngdepunktet i det bebodde Lademoen. Bydelen som etter hvert vokste fram på oversiden av jernbanen fikk et mere regulert preg, og etter at murtvangen kom i 1899 reistes de høye murhusene som står der i dag.

Ekspropriasjon
Arkitekten Knut Einar Larsen har karakterisert området nedenfor Meråkerbanen som et typisk eksempel på den selvbygde arbeiderforstad fra industrialismens første fase i Norge. Boligene var i privat eie helt til 1960-tallet, da begynte kommunen å ekspropriere og kjøpe opp eiendommene med tanke på næringsutvidelse. Det hadde eksistert planer for bruk av området til industri helt fra 1949.

Hvem bodde der?
Eierne av eiendommene var ofte folk fra den lavere middelklasse, eller litt bedre stilte arbeidere. Huseierne bodde ofte selv i andre etasje og leide ut første. Leietakerne var blant de med trangest økonomi og området hadde et visst preg av fattigdom.

Biskop Darres gate
En interessant kilde for studiet av hvem som bodde i de ulike eiendommer er Adressebog for Trondhjem, som først kom ut i 1888. (Finnes på Byarkivet i Trondheim). Der kan dere lese om hvor mange som bodde i husene og hva de drev med. I Biskop Darres gate bodde det f.eks. mange sjauere og sjømenn i 1898, dette var arbeidsfolk som ikke hadde fast arbeide. Videre ser vi at flere av kvinnene hadde arbeide som tjenerskap. I adresseboken for 1960 kan man lese at sjauerne var forsvunnet fra husene og at kvinnene ikke jobbet som tjenere lenger, kvinnene titulleres som frue og var husmødre.
I Biskop Darres gate var det lite av både håndverksbedrifter eller utsalg. Men det var et melkeutsalg der og i enden mot det som var Reina idrettsplass var det et vedutsalg. I nr. 12 ser man fortsatt skiltet med snekkerverksted, på døren til bakgården.

Boligforhold
En annen kilde er Boligundersøkelsene som ble utført fra 1936 til 1954, det var NTH-stundenter som utførte undersøkelsen. Boligundersøkelsen forteller om boligstandard og sosiale forhold. Vi får et innblikk i hvor tungvint man bodde i forhold til dagens krav. De hadde ikke vannklosett men et spanndo i uthuset og klesvasken ble gjort i størhuset eller ved et vannspring eller sluk i bakgården.

Næringsliv
På det meste var det omtrent 150 boliger i området, men fra 1960-årene begynte boligsaneringen. De første husene som ble revet lå nærmest bryggeriet. Både E.C. Dahls bryggeri og Norske Meierier krevde mer plass. mellom 1970 og 1975 forsvant ca. 70 hus. Strandveien Auto startet opp i Strandveien 33 og noen mekaniske bedrifter etablerte seg i området.

Fortsatt rivningstruet
Saneringsspøkelset ble hengende over bydelen og de som ble boende følte de bodde der på lånt tid. Kommunen tok også i bruk boligene som husvære for boligsøkende, fordi den ikke kunne tilby noe bedre. Til tross for vilje til bevaring av gamle bomiljøer fra politisk hold opprettholdt man planene om å rive resten av de gamle trehusene.

Bevaring
I 1998 ble det vedtatt at bebyggelsen på Svartlamon skulle få stå, beboerne og Trondheim kommune utarbeidet i fellesskap en reguleringsplan for området. Planene var at området skulle utvikles til en økologisk forsøksby med en sosial boligprofil.

Kilde:
Harald Nissen Bakgårdsmiljøet som forsvant i Årbok 2004 Fortidsminneforeningen.
Harald Nissen Upublisert manuskript 2008

Kilder