Pløying med traktor (Ingressbilde)

Gården Tilfredshet

Foto: ukjent

(Trykk på bildet for full størrelse)

Det andre hamskiftet

Endringene i bondesamfunnet etter 2. verdenskrig har også blitt kalt for det andre eller nye hamskiftet. I denne perioden får vi en økende mekanisering med traktoren i spissen, og spesialiseringa slår til for fullt.

En jordbruksrevolusjon
Kjell Haarstad skriver at de endringene som har skjedd innen jordbruksnæringen i etterkrigstida har vært fundamentale og gjennomgripende. "En kan med full rette kalle endringsprosessen for en jordbruksrevolusjon. Eller et hamskifte, om en vil." [1] Hans argument er at i løpet av et par tiår har næringen totalt endret karakter, og den nye teknologien har gjort den gamle utdatert.

Det er to viktige stikkord å huske på når det gjelder det andre hamskiftet. Det er mekanisering og spesialisering. Der det første hamskiftet handlet om nye redskaper og maskiner med hesten i front, handlet det nye hamskiftet i stor grad om traktormekanisering. Der vi på 1800-tallet fikk et økende innslag av salgsjordbruk, er det først i tiårene etter 1945 at produksjonen virkelig ble spesialisert.

Mekanisering
Når vi snakker om mekanisering, er det først og fremst traktormekaniseringa som står som symbol på denne perioden. Haarstad kaller traktoren for paradeeksempelet på den rivende teknologiske utviklingen [2], mens Ann Siri Hegseth Garberg skriver at den ofte blir betraktet som "sjølve flaggskipet" i mekaniseringsprosessen.[3] Traktorens rolle skal altså ikke undervurderes. Ola Svein Stugu bruker antall traktorer i Oppdal som eksempel på mekaniseringa av landbruket. I 1949 var det 24 traktorer i Oppdal, mens det i 1959 var økt til over 200. I 1979 var dette tallet tredoblet, til tross for at antall gårdsbruk var gått ned. Altså hadde mange bruk mer enn én traktor. [4] Det som gjorde traktoren så anvendbar, var ikke bare motorkapasiteten, men at man fikk nye spesialredskaper - ploger, harver, slåmaskin og høysvansen. Disse gjorde arbeidet mer effektivt, og man sparte arbeidskraft. Samtidig med traktorens inntog ser vi en nedgang i antall hester. I tillegg til traktoren fikk man også skurtreskeren til åkeren, og fôrhøsteren til enga. På grunn av denne mekaniseringa forsvant hesten ut av jordbruket i denne perioden. Den ble likevel fortsatt brukt i skogsarbeidet ennå en stund før den forsvant også der.

Også i fjøset fikk man endringer - først og fremst med melkemaskiner. Med ny teknikk i fjøset ble plutselig også denne bygningen en mannsdominert arena. Fram til da var melking og stell av kyrne kvinnearbeid. Det er et tankekors at mens fjøsarbeidet var tungt og manuelt arbeid var det kvinnene som arbeidet der inne, men da mekaniseringa kom, tok mannfolka over.

Spesialisering
Selv om salgsjordbruk gjorde seg mer gjeldende med det store hamskiftet fra midten av 1800-tallet, drev bondefamilien fortsatt produksjon til eget hushold. På gårdene ble det produsert litt av alt, og man fikk lite overskudd som kunne gi kontantinntekter. Med utviklingen i det andre hamskiftet fikk gårdene mer og mer fokus på en type produksjon som man fikk stort overskudd av. Det er dette som er spesialiering: overgang fra flerprouksjon til en mer ensidig produksjon. Dette kunne for eksempel være melkeproduksjon, kjøttproduksjon eller korn. Med spesialiseringer går også mesteparten av produksjonen på en gård til markedet. Nytt for denne perioden er at de fleste bøndene må på butikken for å få tak i matvarene sine som alle andre.

Landbrukspolitikk
Landbrukspolitikken i etterkrigstida hadde sitt å si for omlegging og spesialisering i landbruket. Et viktig moment her var at regjeringen fordelte statsstøtte etter produksjonsmåter og regioner. Konkret betød det blant annet at fjell- og fjordbygder fikk støtte for melk- og kjøttproduksjon, mens flatbygdene fikk støtte for kornproduksjon. I tillegg gjorde den nye innhøstingsteknologien det vanskelig med korn i bygder med mindre jorder og mye bakker. Det var ikke lønnsomt å investere i en skurtresker hvis treskinga var unnagjort på to vendinger.

[1] Kjell Haarstad: "Legg om eller legg ned. Trøndersk jordbruksstruktur i etterkrigstiden", i Dagfinn Slettan (red) (1989): Bondesamfunn i oppløsning? Trønderske bondesamfunn 1930-1980, s. 27
[2] Haarstad: "Legg om ...", s. 27
[3] Ann Siri Hegseth Garberg: "Fra fjording til Ferguson. Traktorens rolle i mekaniseringen av jordbruket i Stjørdal, i Slettan: Bondesamfunn, s. 38
[4] Ola Svein Stugu: "Livsgrunnlag i endring" i Trøndelags historie, bind 3: Grenda blir global 1850-2005, s. 405

 

Kilder