Støren jernbanestasjon

Foto: Aspaas

(Trykk på bildet for full størrelse)

Støren og jernbanen

Hører til Støren

Under planleggingen av et jernbanespor fra Trondheim og sørover ble Støren en naturlig endestasjon, stedet der to dalfører og transportveier møtes. Jernbanen skulle få avgjørende betydning for utviklingen av stedet.

Handelsstanden i Trondheim hadde vært en pådriver i planene om en jernbane sørover. De så banen som et middel for økt omsetning og reduserte transportkostnader. Bygdene rundt så også verdien av et jernbanespor og de bidro med noe kapital til byggingen. Arbeidet startet i Trondheim i 1859, og den 5. august 1864 kunne linjen åpnes for persontrafikk. Kjøretiden var 2 ½ time og det gikk ett tog hver veg daglig.

Rørosbanen
Det som i enda større grad fikk innvirkning på Støren var utbyggingen av jernbanelinjen mellom Trondheim og Kristiania over Røros. Stortinget vedtok en utbygging i april 1872, og allerede høsten samme år var arbeidet i gang. Anleggsarbeidet medførte behov for arbeidskraft og i 1873 var det nærmere 1000 mann i arbeid på strekningen Støren - Ålen.

Ringvirkninger
Jernbaneutbyggingen førte med seg industrisamfunnets spesialiserte arbeidskraft til bygdene. Det kom tilflyttende ingeniører, tunnelarbeidere og vanlige jernbaneslusker. Folk fra lokalsamfunnet tok seg også arbeid på jernbanen. Arbeidet med jernbanen førte til et oppsving for mange av bygdene som ble berørt. Det var stort behov for tømmer og sagbrukene gikk for fullt for å produsere jernbanesviller.

Nye yrkesgrupper
Bare fem år etter vedtaket i Stortinget startet den ordinære trafikken mellom Kristiania og Trondheim. Langs hele strekningen dukket nye stasjoner opp betjent av mennesker som skilte seg fra bondesamfunnet. I bygdehistorien for Midtre Gauldal står det beskrevet hvem som arbeidet ved jernbanen i Støren, og folketellingen fra 1875 har registrert følgende:
Stasjonsmester Zakarias Johnsen, konduktør Elling Wist, pakkhusforvalter Nils Anfindsen Ertshus, pakkhussjauer Ole Olsen Leer, lokomotivfører Jørgen Olsen, overkonduktør ole Andersen Engen, telegrafist Axel By, telegrafist Broch og lokomotivpusser Trætvig.
I tillegg kom alle de andre som hadde tilknytning til jernbanen, som f.eks. anleggsarbeidere eller banevoktere.

Dovrebanen
I 1908 vedtok Stortinget byggingen av Dovrebanen, og året etter startet byggingen. Det lille tettstedet Støren skulle bli knutepunktet for to jernbanelinjer, og igjen rykket anleggsarbeiderne inn i bygdene på strekningen. Støren vokste fram som et regionalt transportsentrum, her møttes den moderne bredsporete Doverbanen og den eldre smalsporete Rørosbanen. Det ble behov for jernbaneverksted og folk til omlasting av gods.

Jernbanefolket
Jernbanen var noe særegent  og livet omkring stasjonene skilte seg fra lokalsamfunnet. Stasjonene var betjent av folk i uniform og bygningene skilte seg arkitektonisk fra den øvrige bebyggelsen. Jernbanefolkene hadde også en annen tidsrytme enn den vanlige, og barna hadde færre oppgaver hjemme enn barna på gårdene.

Bymessig preg
Etter hvert ble det etablert flere forretninger langs hovedvegen ved jernbanestasjonen, bl.a. apotek, urmaker, bakeri og samvirkelag. Villabebyggelsen skjøt også opp utover på 1900-tallet. Fra 1916 til 1921 ble det også bygget hus til de jernbaneansatte, man satt opp 20 hus med 60 leiligheter. Leilighetene hadde både vannklosett og bad, og bygdefolket kom for å se de nye moderne husene. Bygningene ble fylt opp med folk fra hele landet. 

Bygdefolk og "byfolk"
Forskjeller mellom innflyttere og bygdefolk kunne føre til motsetninger. De som flyttet til Støren var fastlønnet og ble sett på som litt finere enn bondebefolkningen. Samtidig var trolig de største motsettningene mellom de høyere jernbanefunksjonærene, kjøpmennene og arbeiderne. Skillelinjene handlet om klasse og politisk tilhørighet.

E6
I siste halvdel av 1900-tallet mistet jernbanen sin status som den viktigste transportåren innenlands og Støren sin posisjon som transportknutepunkt ble endret. Mere gods gikk med lastebiler og trailere og Støren ble et gjennomfartssted. I dag går E6 i en bue rundt tettstedet, og jernbaneboligene huser ikke lenger ansatte i NSB.

Kilde:
Alf Eggset   Steg inn i nåtida Bygdehistorie for Midtre Gauldal bind III. 1995.

 

 

 

  

Kilder