Fiskebåter og oppkjøpsfartøyer (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Moderniseringen i fisket

Hører til Fiske

I løpet av 1900-tallet gjennomgikk fiskerinæringa i Trøndelag endringer. Fisket ble modernisert gjennom bedre redskaper og båter. Både effektivisering av selve fisket, og muligheten til større fangst har bidratt til endringene i næringa. I tillegg har vi fått en overgang fra fangst til oppdrett.

Bruk av garn
Redskapen som ble brukt tidligere var line, garn og snøre. Garn hadde fra gammelt av blitt brukt i sildefisket, men da fiskere begynte å bruke det i skreifisket ble det mye strid, skriver Pål T. Sandvik. Grunnen til dette var at garn kostea mer enn snøre, så det var ikke alle som hadde råd til å skaffe seg garn. De som holdt på snørefisket ble fordrevet fra fiskeplassene sine fordi man ikke kunne fiske med snøre der det var satt garn. [1]

Båtene
Noe av det samme skjedde da man rundt århundreskiftet begynte å bruke større dekksbåter. Fram til da var det åpne båter av nordlands- og åfjordstypen som ble brukt. Disse båtene så ut som vikingskip og hadde råseil, altså firkanta seil. De nye båtene var mer avrunda og var lettere å manøvrere. Da det kom båter med dekk, kunne man gå lenger ut med båtene og dermed møte fisken lenger ute på bankene. Dette gjorde det vanskelig for de som drev fiske på gamlemåten, hvor man venta til fisken kom inn til kysten og fjordene. Rundt århundreskiftet begynte man å bruke dampmaskin i de store båtene. Dampmaskinene var både store og dyre og ble aldri noen suksess. Ikke lenge etter kom nemlig de første motorbåtene. Vi regner med at den første motorbåten kom til Trøndelag i 1907, og at den først ble tatt i bruk i Vikna, Leka og Nærøy. Etterhver fikk flere plasser motorbåt, men det var først i perioden 1914-1920 at motorbåten fikk sitt gjennombrudd. [2]

Nye redskaper
Det var ikke bare båtene som var nye fra slutten av 1800-tallet av, også nye redskaper kom i bruk i fisket. Drivgarn kom i bruk i 1897, og snurpenot ble første gangen brukt i Norge i 1905. Drivgarn var garn som kunne settes ut i kilometerlange lenker. Drivgarnet brukes til havfiske etter sild og makrell. Før ble det også brukt til laksefiske, men det ble forbudt i 1989. Fra 1950-tallet og i økende grad etter det, ble det tatt i bruk ny teknologi som effektiviserte fisket. Sonar, som egentlig var utvikla for å finne utbåter i krig, ble brukt i båter for å finne fiskestimer.

Etterhvert kom trønderne på banen
Ola Svein Stugu skriver at trøndersk fiskerinæring ikke hadde ord på seg for å ha kommet spesielt langt i utviklinga rundt midten av 1800-tallet. [3] Selv etter 2. verdenskrig var det fortsatt vanlig med kombinasjonbruk langs trøndelagskysten, noe som betød at det var flere små enn store båter i trøndelagsfisket. I en periode på 10-15 år etter krigen var det et rikt sildefiske på Nordvestlandet, som trønderske fiskere var med på. Dette førte til at mange trøndere investerte i større båter og moderne snurpenøter. I 1952 var det registrert 17 snurpefartøy i Sør-Trøndelag, noe som utgjorde 7,7 % på landsbasis. I 1960 var dette tallet økt til 11,2 % av landsflåten. [4]

Overgang til fiskeoppdrett
I dag er det færre fiskere og fiskefartøy i Trøndelag. Bare fra 1996 til 2005 sank antall fiskebåter i Trøndelag under ett fra 981 til 492. Men Trøndelag står fortsatt sterkt i fiskerinæringa på grunn av havbrukets stadig sterkere stilling. Fra 1970-tallet og fram til i dag har fiskeoppdrett blitt større og større i Norge. Og her var trønderne tidlig på banen, og har beholdt en sterk posisjon. Berge Furre skriver at fiskeoppdretten var et logisk svar på sviktende ressurser i havet. [4] De sviktende ressursene var et resultat av overfisking på 1960- og 70-tallet etter at fiskerinæringa hadde investert i nye båter og redskaper. Det var i denne perioden trålerne kom. Stortrålere og snurpenøter sammen med den nye teknologien gjorde sitt til at flere fisketyper forsvant langs deler av norskekysten.

Fiskeoppdrett er som fiskefangst en primærnæring. Det går ut på at man dretter opp, eller dyrker, fisk for salg. Dette gjøres i såkalte merder eller i vanntanker. Av de første plassene som virkelig satsa på oppdrett var Frøya og Hitra. Her har oppdrettsnæringa etablert mange arbeidsplasser som har gjort sitt til å holde befolkningsgrunnlaget oppe. Også på Fosen og langs Namdalskysten er det fiskeoppdrett.

I 2006 produserte Norge oppdrettsfisk verdt over 17 milliarder kroner. Av dette produserte Sør-Trøndelag fisk til en verdi av litt over 2 milliarder, mens Nord-Trøndelag produserte for nærmere 1,5 milliarder kroner. [5]

 

[1] Pål T. Sandvik (2005): "Sei, skrei og 'gyldne rigdomme'" i Trøndelags historie, bind 3, Grenda blir global 1850-2005, s. 63
[2] Johan G. Foss (1984): Fiskerinæringa i Trøndelag i vårt århundre, Elevhefte for grunnskolen, s. 8
[3] Ola Svein Stugu (2005): "Livsgrunnlag i endring", i Trøndelags historie, bind 3, Grenda blir global 1850-2005, s. 410-411
[4] Berge Furre (2000): Norsk historie 1914-2000: Industrisamfunnet - frå vokstervisse til framtidstvil, s. 240
[5] Statistisk sentralbyrå: Salg av slaktet matfisk, http://www.ssb.no/emner/10/05/fiskeoppdrett

Kilder