Barnedåp i Meråker (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Levekår i dagens Norge

Hører til Levekår i dag

FNs utviklingsprogram (UNDP) har flere ganger det siste tiåret rangert Norge som verdens beste land å leve i. I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av de faktorene som gjør at Norge kommer såpass høyt opp på listene, og se litt på hva som ligger bak tallene.

Verdens beste land å leve i?
Vi hører ofte at Norge er et av verdens beste land å leve i. Likevel hører vi like ofte at folk klager over prisnivå på mat og bensin eller på skole og eldreomsorg. Begge deler er nok delvis riktig. Man skal ikke underslå hvordan folk føler det, men samtidig er det kanskje greit å minne hverandre på at i det store og hele har nordmenn det veldig bra i forhold til mange andre.

Forskjellige faktorer for levekår
UNDP måler levestandarden ut fra forskjellige faktorer, blant annet forventet levealder, utdanning, inntekt og BNP. I rapporten for 2007-2008, som er basert på tall fra 2005, er Norge på andreplass på FNs utviklingsindeks (Human development index HDI), med Island foran seg. I Norge har vi hatt Levekårsundersøkelsen siden 1972 som viser ulik fordeling av velstand og velferd i Norge, ut fra faktorer som inntekt, sysselsetting, arbeidsmiljø, oppvekst, utdanning, politisk innflytelse, helse og sosial forankring. 

Forventet levealder
Gjennomsnittlig levealder i Norge har økt betraktelig de siste 100 årene. Tall fra 2007 viser at man kan forvente at nyfødte jenter vil leve i 83 år, mens nyfødte gutter vil leve i 78 år. Det er en økning på henholdsvis 4 og 5 år siden 1987. På begynnelsen av 1900-tallet var forventet levealder for jenter 57 år, mens det for gutter var 55 år. 

Disse tallene sier oss kanskje ikke så mye før vi sammenlikner med andre land. Japan har den høyeste levealderen i verden, med en forventet levetid på 85,8 år for kvinner og 79 år for menn i 2006. I Norden har Sverige og Island høyere forventet levealder for menn enn Norge, mens Danmark og Finland har lavere. For kvinner er det bare Danmark som har lavere levealder enn Norge. På UNDPs ranking ligger Norge på 2. plass bak Island når det gjelder forventet levealder. Det er fordi de har slått sammen gjennomsnittet for menn og kvinner.

Utdanning
Også når det gjelder utdanning ligger Norge på 2. plass etter Island. Det tallet UNDP har kommet fram til her, er basert på indikatorer som den voksne befolknings lese- og skriveferdigheter, samt hvor mange som går i grunnskole, videregående skole og tar høyere utdanning. I Norge har alle rett til gratis 10-årig grunnskole, og med få unntak går alle barn på skolen. Det betyr at nordmenn har stort sett lik utdanningsbakgrunn opp til 16-årsalderen. Alle skal også få mulighet til å ta videregående skole, men her er det litt mer variert hvor mange som fortsetter. Samtidig er det hele 12 forskjellige studieretninger i videregående opplæring, noe som gjør at det er her forskjellene i utdanningsbakgrunn starter. Når det gjelder høyere utdanningn er det 1 av 4 nordmenn som har utdanning fra høyskole eller universitet.

Inntekt
Det er viktig å forstå at inntekt er et videre begrep enn lønn. Inntekt dekker både lønn fra arbeid, kapitalinntekter, bostøtte og andre overføringer som barnetrygd, pensjon og sosialhjelp. Lønn er begrenset til å bety godtgjørelser for utført arbeid fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Det er likevel gjerne tall for lønn vi forholder oss mest til.

Siden begynnelsen på 90-tallet har vi i Norge hatt en større lønnsvekst enn prisvekst. Det betyr at vi har hatt det vi kaller en reallønnsvekst. Gjennomsnittlig månedslønn var i 2007 på 32 300 kroner. Selv om det også her i landet er store forskjeller på hva de høyest lønte og lavest lønte tjener, ligger gjennomsnittslønnen veldig høyt i forhold til andre land i Europa. På den annen side er det viktig å ha i bakhodet at dette er lønn før skatt og at prisene i Norge er forholdsvis høye sammenliknet med andre land.

Sysselsetting
I Norge har vi liten arbeidsledighet. Ved utgangen av september i 2008 var det 2,5 % arbeidsledige. Dette tallet kan komme til å endres noe ved årets slutt, da det ser ut til at det blir økende arbeidsledighet p.g.a. høstens finanskrise. Likevel er tallene for Norge svært lave i forhold til mange andre land. UNDP viser til tallene fra 2006. Da hadde Norge 3,5 % arbeidsledighet. Danmark var nesten like lavt med 3,9 %, mens Sverige hadde 7 %. Hvis vi ser på eksempler utenfor Skandinavia, hadde Spania 8,5 %, Storbritannia 5,3 % og Tyskland 8,4 %. En av årsakene til at Norge har mange i arbeid, er at det er svært mange yrkesaktive norske kvinner. Norge har flere kvinner, eldre og unge i arbeid enn i andre europeiske land.  En annen årsak er selvfølgelig at den norske økonomien har gått svært godt de siste årene.   

Kilder:
* Human Development Report 2007/2008, fact sheet, Norway: http://hdrstats.undp.org/countries/data_sheets/cty_ds_NOR.html
* Caplex.no: http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9320852
* SSB om befolkning: http://www.ssb.no/befolkning/
* SSB om utdanning: http://www.ssb.no/utdanning_tema/
* SSB om lønn: http://www.ssb.no/lonn/
* SSB om arbeid: http://www.ssb.no/arbeid/     

Kilder

Oppgaver

Relaterte artikler

Veiledere