Nydyrking på Oppdal (FTTF.079664)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Bureising

Bureising er oppretting av nye gårdsbruk. Bureising brukes om å rydde jord til dyrking der det ikke har vært dyrket jord før, og som ikke er i tilknytning til tidligere gårdsbruk.

I Norge fikk vi en statsstyrt bureisingsbevegelse fra begynnelsen på 1900-tallet og noen tiår framover, som handlet om å skaffe jord til husløse og folk med små bruk.

Bakgrunn
Bureising ble støttet av staten, blant annet ved skattefrihet. For mange betydde denne støtten at de fikk mulighet til å få seg bolig og bruk, og skaffe seg et virke som de kunne leve av. Olav L'Orange skriver at ordet "bureising" for mange fikk en positiv klang. "Ordet kom til i en tid da eget utkomme og liv var manges håp, men færres mulighet eller virkelighet." [1]

I begynnelsen var det ideelle organisasjoner som startet med bureisingsarbeidet, men etterhvert ble staten mer involvert. Mellom 1921 og 1936 fikk 11 000 bureisingsbruk statsstøtte.

I Trøndelag
Det første bureisingsfeltet i landet kom i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag i 1908. Etterhvert spredte tanken seg både i Trøndelag og kanskje spesielt i resten av landet. Selv om Trøndelag ikke var av områdene som var spesielt langt framme med bureising, ble det i Sør-Trøndelag nydyrket 27.500 dekar og grøftet 2000 dekar i årene 1918-1923. Totalt ble det reist 950 bureisingsbruk i Sør-Trøndelag mellom 1920 og 1940. I Aunegrenda i Haltdalen fikk bureisinga stor betydning. I 1930 var det 42 fastboende i grenda. Bureisinga gjorde at det fram til 1945 kom 51 nye personer til grenda, noe som ga et innbyggertall på 93. [3]

Politiske grunner for bureising
Statistisk sentralbyrå viser til at det var tre grunner til at staten startet med å støtte nydyrking og bureising. For det første ønsket de jordbruk på grunn av den akutte mangelen på mat som hadde oppstått under 1. verdenskrig. Det økonomiske krisen som fulgte, gjorde det også viktig å gjøre seg mindre avhengig av importert mat fra utlandet. For det andre ønsket de bukt med den økende arbeidsledigheten på 20-tallet. Og for det tredje hadde amerikanske myndigheter begynt å sette sterke restriksjoner på innvandring. Gudbrand Grøt skriver at "De bitre erfaringene fra krigsåra (1914-1918) med rasjonering og vansker av forskjellige slag hadde skapt en viss iver og nasjonal glød over det å dyrke jord." [2]

Forskjellige aktører i norsk politikk og samfunnsliv hadde forskjellige grunner for å støtte opp om bureisingstanken. "Ny jord" var et landsomfattende selskap som ble stiftet i 1908. De drev propaganda for bureisingstanken, og kjøpte også inn jord som ble delt ut. "Ny jord" hadde samme motiver som mange storbønder, nemlig å beholde nok arbeidskraft i jordbruket. Et annet motiv som ofte ble uttrykt, var at bureisinga skulle hindre at arbeidsdyktige unge mennesker emigrerte.

Bureising har også hatt andre politiske motiv. I mellomkrigstida ble bureising brukt i Nord-Norge med en tanke om å sikre bosetting som et vern mot et Stor-Finland. I tillegg har bureising vært brukt for å sikre norsk kultur på bekostning av samene.

Kilder:
[1] Olav L'Orange: Bureising, bureising.no/wshow.aspx?ida?1640" target="_blank">http://www.bureising.no/wshow.aspx?ida=1640
[2] Gudbrand Grøt (2001): For fremtida. Bureising i Aunegrenda i Haltdalen, s.8
[3] Grøt: For fremtida ..., s. 7-9

Andre kilder:
Knut Kjelstadlie: Bureising, artikkel i Paxlex, Norgeslexi: http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/b/b18.html
SSB: Bureising - men ingen flukt fra byene: http://www.ssb.no/us/utg/9919/14.shtml

Kilder