Samiske skikker (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Sørsamene på 1500-tallet

Hører til Sørsamer

Sørsamisk historie har blitt flittig debattert i de senere år. Hovedtemaet for diskusjonen har vært: Hvor har sørsamene hatt tilhold opp gjennom tidene og hvor tallrik har denne etniske minoritet vært i de ulike områder?

Mye av diskusjonen har dreid seg om samene hadde tilhold i store deler av Trøndelag og tilgrensende områder allerede før mannedauden, eller om de vandret inn nordfra da de demografiske krisene blant bumennene etterlot tomme hus og gårder.

En skriftløs kultur
I utgangspunktet er det viktig å ha klart for seg de store kulturelle forskjellene mellom samers og bønders levevis og de kildemessige konsekvensene av det. Samene ernærte seg av jakt, sanking, fiske, reindrift og handel og hadde svært enkle bosteder. De har ikke foretatt inngrep i naturen på linje med det bøndene gjorde. Det er derfor svært vanskelig å spore samiske boplasser. Det at samene var nomader som beveget seg nokså fritt over landegrensene, gjør det selvsagt ikke enklere å finne deres tilholdssteder. Samekulturen var en skriftløs kultur; samene hadde ingen tradisjon for å skriftfeste økonomiske rettigheter. I skriftlige kilder finner vi derfor samene først og fremst som skatteobjekter og som parter i tvister med bønder om utmarksherligheter.

Skriftlige spor fra 1500-tallet
De første skriftlige spor etter samer i Trøndelag på 1500-tallet finner vi i manntallet for tiendpengeskatten. Her blir åtte skatteytere listet opp under overskriften Fynnelydh. Av stedsnavnet må vi slutte at det har vært samer i Lierne i senmiddelalderen. Det er umulig å vite om noen av de åtte skatteyterne var samer. Jon Helsingh kom fra Sverige, de andre hadde vanlige, norske navn. Alle betalte skatten med penger.

I lensregnskapet for Steinvikholm len 1548 finner vi at det hadde kommet inn to mårskinn og 51 gråskinn fra Olav Jonsson i «fynneskatt y Fynneliidh». Under den nordiske syvårskrigen, da Jemtland var under svensk herredømme, måtte samene betale skatt til den svenske kronen. Ifølge Haarstad har vi god rede på den sørligste samiske bosettingen noe etter midten av 1500-tallet. Familierepresentantene var Olav Jonsson og hans fire sønner og Nils Andersson og hans to brødre pluss et par andre «skattelapper». Disse samiske familiene holdt til på Hartkjølen, et mektig fjellområde mellom Lierne og Strøm i Jemtland. I sommerhalvåret oppholdt de seg på norsk side av grensen, om vinteren i Jemtland.

I 1590-årene nevnes en del samer fra Namdalen og Snåsa i svenske regnskaper. En Torkild Nilsson med tilhold i fjelltraktene i Snåsa skal ha betalt en skattemår til Jemtland, en til Trondheim len og en til Sverige. Tomas Jønsson hadde tilhold i Namdalen om sommeren og i svenske fjelltrakter på vinters tid. I Namdalsfjella holdt en Peder Jønsson til, det heter om ham at han «boo som andra bønder mest udj huus».

Før vi forlater 1500-tallet må vi ta med det som står i Namdalens Beskrivelse. Her heter det i omtalen av Overhalla prestegjeld blant annet:

"Men hine ville lapper, som holder til udi fjeldene pleier 2 gange eller 3 hvert aar at komme hid ned med deris finneskatt, og da fører de dynevar, som ere gjorde af renshuder, og finnesko, og finnehansker ned og selge for mad, for sølv og for klede, men helst ville de have gjort sølv, som er sølvskjeer, kaabespender og andet saadant gjort sølv."

Fra Trøndelags Historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s. 156-157