Sommergamme

Foto: Sigurd O. Tiller

(Trykk på bildet for full størrelse)

Nærkontakt mellom bønder og samer

Hører til Sørsamer

Mens det meste av befolkningen i Trøndelag var folk med tilknytning til en bofast bondekultur, var samenes næringsområde fjellet og skogområdene opp mot fjellet, og i mindre grad knyttet til én boplass gjennom hele året.

Uenighet blant forskerne
Bondebefolkningen i Trøndelag hadde økt kraftig gjennom 1500-tallet og første del av 1600-tallet. Folkeveksten, gjenryddingen av gårder og ny utvidet bosetning inn mot gammel utmark og opp mot fjellet brakte trønderske bønder i nærmere kontakt med samene i distriktet. Det har vært stor uenighet blant forskerne om hvor langt sør samene holdt til i eldre tid. Samene produserte ikke selv skriftlige kilder. Det som finnes er kilder fra bondesamfunnets side, og viser bare spor av embetsmenns og bønders møter med samene. De spor de etterlot i naturen var også svake og ble fort utvisket.

Harde konflikter
Det kommer i økende grad til syne konflikter mellom bønder og samer fra 1600- tallet. Det kan ha sammenheng med at samene var et nytt element i sørlige deler av Trøndelag i denne perioden. Men det kan også ha sammenheng med endret utnytting av ressursene, både fra bøndenes og samenes side. Bøndene tok i større grad i bruk fjellbeiter og seterslåtter, og samene la om fra å leve av jakt og fangst til å drive med tamreindrift. Det innebar at de holdt større flokker som de gjette og hevdet eiendomsrett til, mens det ble større konkurranse om viltet. Bøndene klaget over at samene ødela for villreinjakta og at samenes rein beitet på seterslåttene. Bøndene var også avhengige av å samle reinlav i fjellet til vinterfôr, og klaget over at reinen førte til overutnytting av laven. Samene klaget over at bønder overfalt dem og jaget dem bort, og stjal rein fra dem. For bøndene kunne det være gunstig å ta i bruk til setereng steder der reinen hadde gått på beite og gjødslet grunnen – de oppfattet kanskje området som forlatt når det ikke var i bruk i øyeblikket. For samene kunne det være vanskelig å holde full kontroll over flokken, og reinen kom av og til ned på innmark og gjorde skade. Harde konflikter utspilte seg mellom partene.

Ingen eksakte tall
Fram mot begynnelsen av 1700-tallet var reindriftssamer etablert i grensefjella mot Sverige i hele Trøndelag, fra Børgefjell i nord til Femundstraktene i sør, dessuten på Fosenhalvøya. Det er vanskelig å få tilnærmelsesvis eksakte tall på hvor mange samer det var på denne tiden. De flyttet gjennom året og oppholdt seg dermed i forskjellige prestegjeld til ulike tider, slik at prestene og andre embetsmenn ikke hadde så nært kjennskap til dem. Flyttemønsteret kunne også bety at de en tid på året oppholdt seg i Norge, en tid i Sverige. I finnemanntallet 1686 er det oppgitt sju samer – fire voksne og tre barn – i Oppdalsfjella, tre i Snåsa, fem i Sparbu og 27 i Overhalla. De livberget seg delvis med melkerein, delvis med jakt og fiske, delvis med å lage skinnfeller til folk og noen levde av tigging.

Fra Trøndelags Historie, bind 2: Fra pest til poteter 1350-1850, s.264-265

Kilder

Relaterte artikler