St. Hans på Sverresborg 1961 (Ingressbilde)

Foto: Schrøder

(Trykk på bildet for full størrelse)

Sankthansaften

Sankthansaften feires den 23. juni. Navnet kommer av at høytiden som markeres, er knyttet til døperen Johannes fødsel.

Her til lands feires sankthansaften som en sommerfest, gjerne med store sankthansbål. Feiringa framstår mer som en folkelig fest enn som en kristen høytid, noe som til dels skyldes at festen også er knyttet til gamle midtsommertradisjoner fra førkristen tid.

Tradisjoner i Norge
En har mange forskjellige lokale varianter av feiringa i Norge. På Slinningsodden utenfor Ålesund er det tradisjon med et 20 meter høyt bål, det samler flere hundre hver sankthansaften. Tønnebålet i Laksevåg i Bergen er også kjent. Et høyt bål av tønner blir snekret sammen, og det har vært opp mot 30 meter høyt. I Flekkefjord har tradisjonen vært å fylle en gammel robåt med brennbart materiale og tenne på den ute i fjorden.

Den mest omfattende feiringa, med bål ved sjøen, har nok funnet sted på Sørlandet og i området rundt Oslofjorden, i tillegg til på Vestlandet. I Vestfold var det tidligere vanlig å ha fri fra jobb dagen etter sankthansaften, og butikkene var også stengt. Det ble slutt på dette på 1990-tallet.

Noen steder har tradisjonen vært å gå høyt til fjells. Etter hvert har det blitt mer restriksjoner rundt tenning av sankthansbål, og enkelte steder er det også forbud mot båltenning. Dette gjelder spesielt i områder med mye bebyggelse. En ønsker å unngå forurensing og brann. Folk møtes imidlertid fortsatt for sosialt samvær og grilling hvis det er godt vær.

Resten av Skandinavia
Danmark og Finland har også bevart tradisjonen med sankthansbål. Danskene brenner gjerne papirhekser på bålet. Sverige har en litt annen feiring med "midtsommarafton". Den har siden 1953 blitt lagt til fredag mellom 19. og 25. juni, og følger altså ukedag og ikke dato. Dagen er offisiell flaggdag og feires med folkedrakter, folkedans, spesiell midtsommermat og drikke. En pynter en stor maistang med blomster, høy og løv. Maistangen er formet som en pil med to ringer. En karakteristisk del av feiringa er dansen rundt maistangen som gjerne er plassert på en stor slette.

Kilder