Bakgården til familien Schjerve (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Befolkningsendringer på 1800-tallet

Hører til Endring

På 1800-tallet fikk vi store endringer i den norske befolkningen. At befolkningen økte, hadde sammenheng med lavere dødstall, som igjen hadde sammenheng med bedre opplysning og bedre behandling mot sykdommer.

Folketellingene
Det beste utgangspunktet vi har for å si noe om befolkningstallet i Norge på 1800-tallet, er den første nominative folketellingen i Norge, som var i 1801. At folketellingen var nominativ betyr at alle som ble registrert ble ført opp etter navn. I tillegg ble det ført opp bosted, alder, stilling i familien, sivilstand og yrke. I 1865 og 1875 ble det også avholdt nominative folketellinger. I mellomtiden var det avholdt summariske folketellinger hvor kun antall personer per gård og/eller sogn ble oppført. Bakgrunnen for å avholde en folketelling, var datidens idé om at et lands befolknings ble sett på som en ressurs, og at denne ressursen dermed måtte kartlegges.

Endringer i folketall
I 1801 var folketallet i Norge omtrent 884 000. Det var først utover på 1800-tallet at vi fikk den store befolkningseksplosjonen: I 1865 var folketallet økt til mer enn 1,7 millioner, og i 1875 til over 1,8 millioner. Hva var bakgrunnen for denne sterke befolkningsøkningen? Det som bestemmer utviklingen av folketallet i et område er fødselstall, dødstall og inn- og utflytting. På 1800-tallet holdt fødselstallene seg noenlunde stabile. Siden folketallet økte sterkt i denne perioden, må det altså ha vært noe annet som påvirket veksten. Den viktigste faktoren var at dødeligheten sank. Spesielt barnedødeligheten gikk kraftig ned, noe som betydde at flere vokste opp. I 1801 døde omtrent hver 27. person av 1000 per år, mens i 1870 var det kun 16 per 1000 personer som døde. [1]

Siste tredel av 1800-tallet emigrerte mange til Amerika. 780 000 Nordmenn utvandret til såkalte "oversjøiske land", altså land i andre verdensdeler, mellom 1865 og 1930. Dette var mer enn en tredel av folketallet i perioden. Til tross for dette økte befolkningen i Norge på samme tid. Det betyr at nedgangen i dødeligheten har hatt svært mye å si.

Hvorfor sank dødeligheten?
Det er flere årsaker til at dødeligheten i befolkningen sank. En forklaring som man lenge har sett som viktig, er at koppevaksinen ble påbudt i 1810. Selv om forholdsvis få barn døde av kopper, hjalp det likevel til å redusere barnedødeligheten. Koppevaksinen ga livsvarig immunitet og kan ha hjulpet med å senke dødeligheten også blant voksne.

En annen faktor som kanskje er minst like viktig, er at folk fikk et bedre og mer balansert kosthold i løpet av 1800-tallet. Flere har nevnt poteten som en viktig enkeltfaktor. Allerede i 1825 pekte medisinprofessor Fredrik Holst på poteten, sammen med koppevaksinen, for å forklare befolkningsøkningen mellom 1815 og 1825. [2] Poteten, som kom for fullt fra 1809, var viktig fordi den ga store og mer sikre avlinger, og den hadde mye C-vitaminer og høyt kaloriinnhold. Tidligere var det byggrøt som folk flest spiste, men med kombinasjonen av poteter og sild fikk folk i seg flere vitaminer, noe som beskyttet mot infeksjonssykdommer.

Årsaksforklaringen med koppevaksinen og poteten var lenge opplest og vedtatt som den riktige. Men denne forklaringen tok utgangspunkt i at det var et skarpt skifte i befolkningsutviklingen i 1815. Senere har man funnet ut at selv om dette skiftet i 1815 var riktig for Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge, stemte den ikke med nedgangen i dødstallene for Sørlandet og Vestlandet. Her var det et skifte allerede fra slutten på 1700-tallet. Det er også funnet et skifte tidligere i områder i de andre regionene også. Det betyr ikke at vaksinen og poteten har hatt en viktig innvirkning på befolkningsutviklingen, men vi må se på andre årsaker til å forklare det første fallet i dødstallene mellom 1780 og 1815.

Fall i spedbarnsdødeligheten
Dyrvik viser til at spedbarnsdødeligheten sank allerede fra de siste tiårene på 1700-tallet. Dette blant annet på grunn av et økende opplysningsarbeid fra både statlig og medisinsk hold, som bant annet ga seg utslag i økt interesse for spedbarnsstell og en større vekt på amming av barna. Morsmelk er sunt for spedbarn, og økt amming gjorde at flere barn overlevde det første året. I tillegg nevner Dyrvik to andre årsaker: færre store kriseår på grunn av færre store epidemier, og et bedre system for import, lagring og fordeling av korn. Dette gjorde at flere kunne få korn og dermed mat når krisene før slo til. På denne måten overlevde flere. [3]

Boforhold
Bedre boforhold hadde også sitt å si for nedgangen i dødeligheten. Spesielt etter 1850 begynte de fleste i store deler av landet å bytte ut røykfylte årestuer eller røykstuer med ovn eller peis som luftet bedre ut og økte rensligheten i husene.

Kilder:
[1] Tore Pryser (2006): Norsk historie 1814-1860: Frå standssamfunn mot klassesamfunn, s. 35
[2] Ståle Dyrvik (2004): Den demografiske overgangen, s. 35-36
[3] Dyrvik: Den demografiske...., s. 71-75

Nettustilling fra SSB og Riksarkivet: ...Nå telte han deg også. Folke- og boligtellinger ved tre århundreskifter

Kilder