Bjørnehi i Storlidalen

Bjørnehi

(Trykk på bildet for full størrelse)

Offerplasser, bjørnekult og arvefjell

Hører til Sørsamer

«Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.» Julie Axman (sørsame).

Offerplassene
Flere av de kjente offerplassene man kjenner i dag består av kløyvde steiner, sjïele-gierkieh. Andre spektakulære steinformasjoner, kilder, innsjøer og levende tre kunne også være offerplasser. I Budalsfjellene finner man en steinring som man er rimelig sikre på har vært en sørsamisk offerplass.

Ofringen og gjenstandsfunn
Ofringene ble trolig utført av forskjellige årsaker. Kontakten med åndeverdenen for blant annet å sikre god jaktlykke har uansett trolig vært sentralt. Av gjenstandsmaterial som er funnet på offerstedene kan det blant annet nevnes smykker, mynter og våpen. Det er også funnet steinredskap og keramikk. På flere offerplasser er det funnet dyrebein. Men for det sørsamiske området på norsk side er beinoffer foreløpig noe dårlig kartlagt. Det finnes også eksempler på rene rein- og bjørnegraver. I Salfjellet i Nord-Trøndelag ble de i 1937 funnet en bjørnegrav. Undersøkelser har vist at bjørnen ble gravlagt en gang mellom 1530-1665.

Bjørnekulten
Bjørnen har hatt en spesiell plass i samenes liv. Dette vises også gjennom at man i flere menneskegraver blant annet finner bjørnetenner. Det finnes noen skriftlige nedtegnelser fra kristne misjonærer om den samiske bjørnekulten. Fra disse er det fortalt at man etter en vellykket bjørnejakt holdt en fest hvor bjørnen ble hedret. Etter festen igjen fikk bjørnen en verdig grav. Det finnes flere tolkninger om hvorfor bjørnen ble hedret og gravlagt. En tolkning går ut på at samene trodde dyret kunne gjenoppstå. Bjørnen kunne da fortelle andre bjørner hvor godt den var blitt mottatt av menneskene. De andre bjørnene ville da la seg jakte lettere. Andre tolkninger går ut på at samene bare ønsket at bjørnen skulle kunne gjenoppstå i dødsriket.    

Arvefjell eller hellige-fjell, Saajve-vaerieh
Hellige-fjell er fjell hvor de avdøde forfedrenes ånder oppholdt seg. Åndene er også omtalt som hjelpeånder. Det synes som fjellene er en konkretisering av dødsriket. I dødsriket var det store velfødde reinflokker og rikelig tilgang til alle nødvendige ressurser som beite, vilt og fisk. Fjellene gikk i arv og blir dermed også kalt arvefjell.

 

Kilder:
(Forfatter) På spor av den samiske bjørnekulten i Fortidsvern nr. 2, 2000.
Bjørnar Olsen og Lars I. Hansen  Samenes historie fram til 1750, 2004
Audhild Schanke  Graver i ur og berg, 2000
Lisa Dunfjeld-Aagård Sørsamiske kystområder. Hovedfagsoppgave fra UIT, 2005. http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/95/1/thesis.pdf

Kilder