thule

Ultima Thule Foto: Hans Nissen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Det norske og Ultima Thule!

Man kan regne med at det har eksistert forestillinger om Norge som et geografisk område og nordmenn som de som bor der fra slutten av 800-tallet. I denne artikkelen skal vi også se at det er en sterk binding mellom naturen og det å være norsk.

I Harald Hårfagres saga skriver Snorre Sturlason om den gang småkongedømmene ble samlet til ett rike en gang på slutten av 800-tallet. Snorre skrev ned sagaene i første halvdel av 1200-tallet da Håkon Håkonson var konge i Norge. Det er derfor med en viss sikkerhet man kan hevde at begrepet norsk har eksistert fra Håkon Håkonsons tid.

Historieskrivingen
For historikeren, arkeologen og etnologen er det ofte samtidens forestillinger om det å være norsk som fungerer som utgangspunkt for forskning. Arkeologen Haakon Shetelig skriver f.eks. i Det norske folks historie gjennom tidene, fra 1930, om steinaldermenneskene som kom til Norge. Man kan også ofte se av boktitlene at det er det å være norsk som er overordent. Sverre Steens bok Langsomt ble landet vårt eget er et eksempel på dette. Folkloristen Anne Eriksen skriver at slike titler gir antydninger om at Norge er noe som alltid har eksistert, og at nordmennene alltid har levd der. Historieskrivingen om Norge blir til beskrivelsen av folkets vei mot det endelige målet. I mange tilfeller har dette målet nettopp vært den norske statens etablering i 1814.

P.A. Munch
Men man har også knyttet nordmannen til selve naturen, det var i landskapet eller naturen at vi ble nordmenn. Historikeren P.A. Munch innledet Det norske folks historie fra 1852 med følgende ord:
Det norske Folks Historie begynner samtidig med Landets. Medens de fleste andre Lande have deres egen Historie, flere Aarhundreder ældre end de Nationers, der nu beboe dem, medens ikke saa faa af disse Nationer have en Historie ældre end den Tid, da de flyttede ind i deres nuværende Fedreland, træde Norge og det norske Folk paa eengang, samtidig ud af det forhistoriske Mørke [...] Norge har ingen historisk Tilværelse uden Nordmændene, og Nordmændene ingen uden ved Norge.

Ved å ta i bruk naturen gjorde de den samtidig til sin egen. Dette skjedde gjennom rydding og bygging i følge Munch. Det er samtidig en erobringstanke hvor veidefolkene med finsk og samisk avstamning blir definert bort i ideen om den ubrukte naturen. En annen sak er det at de innvandrende nordmenn også var veidefolk i tusenvis av år før de ble bofaste. Munch og hans samtidige skapte en myte om naturen og nordmennene hvor disse var avhengige av hverandre for å kunne bli Norge.

Dualisme
Det er en dualisme(tosidighet) i begrepet norsk: Det gikk et skille mellom majoriteten av befolkningen, som før industrialiseringen i hovedsak var bønder, og eliten, eller borgerne, som satte det nasjonale på dagsorden. Det var også store forskjeller i de ulike landsdeler. Man kan ikke snakke om Norge som en homogen enhet. Det besto av flere kulturer som hentet sine impulser fra forfedrekulturen, men fra ideer og verdier fra Europa.

Ultima Thule
Under romantikken i Europa fra slutten av 1700-tallet, var man inspirert av den gamle myten om Ultima Thule, forestillingen om den uendelige naturen i Europas utkant og det frihetselskende folket som bodde der. Dette ble ytterligere foredlet, og det nordiske ble idealisert. Slik fikk nordmannen ideene om sin egen natur presentert gjennom romantikken. Dette fenomenet som gjelder dragningen mot nord har også blitt kalt nordisitet, en søken eller dyrkning av landene som ligger i nord eller i utkanten av sivilisasjonen.

Lillehammer
Selv i dag er den norske identiteten sterkt knyttet til naturen. Det så vi under de naturmytologiske framstillingene under OL på Lillehammer i 1994, og vi ser det gjennom vår dyrking av naturen, dette til tross for at de fleste nordmenn har en urban tilnærming til naturen. Vi bruker den tilrettelagte delen av naturen, som alpinanlegg, lysløper, turstier osv. og ikke den uberørte ville naturen som idealiseres gjennom forestillingene om Norge.

Naturikoner
Naturen blir sett på som kanskje vår viktigste nasjonale arv. Den er noe som binder oss sammen. Mange føler derfor engstelse ved forandringer i naturen. Ved drastiske naturinngrep vil også naturen som et viktig nasjonalt symbol endres. Selv om retorikken kanskje inneholder noen av de samme elementene som under den norske nasjonalromantikken, så er selve meningen bak en annen. Man er nå redd for å miste noe av sin egenart og identitet ved tap av naturikoner. Derfor er også engasjementet stort når det lages utviklingsplaner for nasjonalhelligdommene våre, som da Gaustatoppen i Telemark for noen år siden ble foreslått utbygd til alpinanlegg.

Er vi modne for å gi slipp på Ultima Thule?
Kanskje nordmenn nå er av den mening at man ikke lenger lar seg distrahere av naturen. Der den ikke legger forholdene til rette for menneskene, legger menneskene naturen til rette for sine formål. Er ikke nordmenns økende urbanisering av naturen nettopp uttrykk for at nordmenn kanskje har begynt å bli urbane? Er vi modne for å gi slipp på naturen som den altoverskyggende identitetsbæreren? Trolig vil svaret bli nei. Naturens plass i den norske identiteten er altfor sterkt forankret i kulturen, og slik vil mytene om naturen fortsette å leve videre.

Kilder:
Øystein Sørensen "Når ble nordmenn norske?" I Jakten på det norske. Ad Notam Gyldendal 2007
Snorre Sturlason Snorre. Norges Kongesagaer. Gyldenlag norsk forlag. 1943.
Haakon Shetelig Det norske folks liv og historie - gjennom tidene. H. Aschehoug & Co. 1930.
Sverre Steen Langsomt ble landet vårt eget. J.W. Cappelens forlag. 1967.
Anne Eriksen Norge - en naturlig historie. I Historisk Tidsskrift 1/1997.
Peter A. Munch Det norske folks historie. Bind I. Chr. Tønsbergs Forlag. 1852.
I Aneide av Vergils ca. år 30 f.Kr.
Kenneth Olwig "Den europeiska nationens nordiska natur". I Frihetens källa. Red. Svenolf Karlsson. Nordiska Rådet. 1992.

Kilder

Relaterte artikler