Einar Jarl

(Trykk på bildet for full størrelse)

Skipsfarten under krigen

Hører til 1. Verdenskrig

Den norske skipsfarten var en viktig aktør i handelen under krigen. Spesielt Storbritannia var avhengig av norsk handelstonnasje, og Norge måtte tåle hardt press fra begge parter i konflikten. Men det verste virkemidlet ble tatt i bruk i 1915, da tyske ubåter startet senkingen av skip som kom med forsyninger til Ententen.

Allerede i krigens første år så man hvordan stormaktene ignorerte Norges nøytralitet. Kort etter verdenskrigens start ville Storbritannia sperre av nordlige del av Nordsjøen og kontrollere trafikken ut til Atlanterhavet. Britene krevde at norske skip fulgte en bestemt rute over Nordsjøen. Den norske regjeringen protesterte siden dette ville føre til store omveier og seiling i minelagt farvann. Dette ble tatt til følge og en ny rute nord om Skottland ble til, men skipene måtte innom Kirkwall for inspeksjon.

Ubåtkrigen
Tyskland fulgte opp britenes blokade med å utrope hele sjøområdet rundt Storbritannia for krigssone i 1915. De advarte nøytrale skip med å gå inn i sonen, de skipene som trosset kravet måtte ta konsekvensene av det.
En felles protest fra de nordiske landene rettet til begge parter i krigen førte til lettelser i truslene.

Norske skip senkes
Konflikten på havet ble ytterligere skjerpet i 1916. Det året ble 143 norske handelsskip senket. Tyskland prøvde også å stanse skipene som gikk til Murmansk med forsyninger til Russland, samtidig protesterte Ententen på at Tyskland fikk bruke norskekysten som ubåtkanal.

Ubåtresolusjon
Norge svarte med en ubåtresolusjon i oktober 1916. Den sa at ubåter bare fikk søke nødhavn i norske farvann om hensikten var å redde menneskeliv. Tyskland reagerte med sinne, og man fryktet at Norge var på vei inn i verdenskrigen. Ententen og da særlig Frankrike forbredte seg på å hjelpe Norge om Norge skulle bli trukket inn i krigen.
Konflikten ble løst ved å gi Tyskland noen økonomiske fordeler, bl.a. import av norsk fisk.

Ubegrenset ubåtkrig
Fra den 1. februar 1917 erklærte Tyskland ubegrenset ubåtkrig i alle havområdene rundt ententmaktene. De norske skipene ble nå enda mer satt på prøve. Britene fryktet at de nøytrale skipene, bl.a. de norske, ville bli tvunget til å seile på tyske havner. Hver dag kunne man lese om norske skip som ble senket i ubåtkrigen.

Avtale med britene
For å ha mer kontroll over den norske handelsflåten, hyrte ententen den norske flåten til ruten utenfor Nordsjøen. Dette fikk de gjøre mot at britiske skip støttet av Royal Navy, den britiske marinen, tok seg av handelen mellom Norge og Ententen. Når de britiske handelskipene kom til norsk territorialfarvann skulle norsk marine ta over sikkerheten til handelskipene. Til tross for dette fortsatt Norge også handel med Tyskland, noe de hadde full rett til. Viktige mekaniske deler til jernbanebrua ved Skansen i Trondheim ble bl.a. importert fra Tyskland på denne tiden, andre deler til samme bru ble levert av britene.

USA inn i krigen
I 1917 ble USA trukket med i verdenskrigen, og Norsk nøytralitet ble ytterligere satt på prøve. Amerikanske myndigheter krevde nå at Norge helt skulle slutte å handle med Tyskland. Press også fra britene førte til at norsk handel med Tyskland ble underlagt enda strengere restriksjoner.

Norge ut av nøytraliteten?
Mot slutten av krigen la britiske marinefartøyer et minebelte tvers over Nordsjøen helt inn til norsk territorialgrense. Britene krevde videre at Norge skulle videreføre minefeltet helt inn til kysten for å stoppe de tyske ubåtene. Royal Navy truet med å gjøre det selv om ikke norsk marine la ut minene. Norske myndigheter følte seg presset og imøtekom kravet fra britene. Da krigen sluttet i november 1918, hadde Norge klart tatt parti med Ententen, og nøytraliteten hang i en tynn tråd.

Store tap
Ser man på tapstallene for de enkelte handelsflåter under verdenskrigen, viser de at Norge var det landet som hadde de største tapstall i prosent. 900 skip ble senket i løpet av krigen. Selv om mange redere tjente store penger på etterspørselen etter tonasje under krigen, var det sjøfolkene som var de store taperne under krigen. To tusen sjøfolk mistet livet på havet og andre fikk varige skader.

Kilde:
Berge Furre "Verdenskrig, venstrestyre og statsvokster". I Norsk historie 1914 - 2000. Det Norske Samlaget 2000 3. opplag s. 25-28.

Kilder