forlis

(Trykk på bildet for full størrelse)

Noen tjente stort på krigen

Hører til 1. Verdenskrig

Under krigen var det en stadig etterspørsel etter skipstonnasje og visse typer varer. Dette førte til at bl.a. skipsredere, spekulanter og industrieiere tjente enorme summer mens milioner av menn kjempet i skyttergravene på øst- og vestfronten. I det nøytrale Norge skulle også vanlige folk merke krigen, i form av varemangel.

Historikeren Berge Furre peker på at det særlig var i skipsfarten de store fortjenestene var. For eksempel kostet det kr 4,60 å frakte ett tonn varer over Nordsjøen i 1914, i juni 1917 var dette beløpet kommet opp i kr 260 pr. tonn. Sjøfartens aksjer skjøt til svimlende høyder og spekulantene investerte.

Nye banker 
I løpet av krigen ble det etablert 80 nye foretningsbanker i Norge som en følge av krigsspekulasjonene. Mange hadde så store gevinster at de ikke viste hvor de skulle plassere pengene. I årene fra 1915 til 1920 ble det etablert sekstenhundre aksjeselskap.

Forlis og forsikring
900 norske skip gikk ned som en følge av krigen, dette hindret ikke spekulantene fra å bygge nye skip for forsikringspengene etter krigsforlisene. Menneskeliv var lite verdt. De sjøfolkene som overlevde senkningene, mønstret på nye skip så fort de var i land.

Store sosiale forskjeller
Til tross for at noen tjente enorme summer, var det vanskelig for store deler av befolkningen. Varemangelen og for få boliger førte til uro. Men hverken myndighetene eller næringslivet satset nok på boligbygging for å bøte på problemene. Mange varer ble solgt på svartebørsen, og enkelte varetyper forsvant helt fra butikkene. Som i skipsfarten var det også her noen få som tjente store penger. Misnøyen var stor, ikke minst mot regjeringen som ikke grep inn med prisregulering og rasjonering. Først i 1918 (i det siste krigsåret) ble det innført rasjonering på vanlige forbruksvarer.

En kort vekst etter krigen
Etter at krigen var slutt på senhøsten 1918, endret økonomien seg også for vanlige folk. Etterspørselen steg og industrien gikk igjen for fullt. Lønninger og priser steg og det var en ny optimisme blant folk.

Nedgangstider
I løpet av krigen var kronens verdi halvert og Norges bank satte i gang tiltak for å få kronen opp på førkrigsnivå. Dette førte til at omsetning og priser sank raskt. Industrien måtte inskrenke eller legge ned, og mange ble gående uten arbeid. rentene gikk opp og lønningene sank. Ute i verden så man de samme tendensene, og verdenshandelen hadde stor nedgang.

Nye politiske strømninger
I Europa gjorde sosialister og kommunister seg gjeldende etter freden. Dette preget også det politiske liv i Norge på vei inn i mellomkrigstiden.

Kilder:
Avisen Ny Tid oktober-november 1918, utgitt Trondheim.
Berge Furre: "Verdskrig, venstrevind og statsvokster. Kriser og vekslande tider". I Norsk historie 1914-2000. Det Norske Samlaget 2006. s.28-38.

Kilder

Relaterte artikler