Islam og integrering

Det er uten sammenligning islam som er gjenstand for den største fremmedfrykten i det flerkulturelle Norge. Angrepet på World Trade Center i New York 11. september 2001 gjorde ikke denne frykten svakere: stigmatiseringen av muslimer økte.

Mange har satt et skille mellom innvandrere, med de som lett lot seg integrere, på den ene siden, og muslimske innvandrere på den andre. Dette er et fenomen som har vært gjeldende i store deler av Europa. Mens de tidligere innvandrerne hovedsakelig hadde vært vestlige kristne innvandrere, møtte man nå en ny gruppe innvandrere med en fremmed religion og andre verdier.

Vi og dem
I det norske samfunns tilnærming til de nye invandrerne ble den offentlige debatten preget av en "vi og dere-tenkning". Dette var basert på fremmedfrykt, ønske om avstand og fiendtlighet. Det som ofte har preget beskrivelsen av de muslimske minoritetene har vært autoritære religiøse forhold.

Tvangsekteskap
Mediene har pekt på religiøse lederes store makt i menighetene, og at de langt på vei dikterer livene til medlemmene. Det er særlig diskrimineringen av unge kvinner som har vært i søkelyset.
Rettsstaten står overfor vanskelige dilemmaer når jenter og unge kvinner blir tvunget inn i ekteskap. Det er noe som strider med vestlige verdier om individuell frihet og likestilling mellom kjønnene.

Menneskerettigheter
Hva kan myndighetene gjøre når tradisjoner som er religiøst forankret virker diskriminerende på kvinner og barn? Står ikke menneskerettigheter over religionsfrihet? Skal ikke vestlige kvinners tilkjempede rettigheter gjelde for muslimske innvandrerkvinner?

"Moderne muslimer"
Ved å sette alle muslimer i samme bås får man et forvrengt bilde av muslimene. Det finnes mange og motstridende synspunkter om islam også blant norske muslimer. Flere andregenerasjons innvandrere har et ønske om å myke opp det strenge religiøse regimet som mange menigheter utøver. Dette har også sammenheng med at mange innvandrere av begge kjønn har tatt høyere utdanning. Det er dessuten eksempler på at det sterke kjønnsskillet er dempet i enkelte menigheter.

Kanskje muslimske nordmenn sakte men sikkert er i ferd med å ta til seg vestlige humanistiske verdier? Så kan man spørre om våre vestlige tanker om likeverd og individuelle rettigheter er oppskriften på hvordan vi skal leve.

Fatwaen
I 1993 ble den norske forleggeren William Nygård forsøkt drept. Hans forbrytelse var å gi ut boken Sataniske Vers av forfatteren Salman Rushdie. Toneangivende islamske ledere mente boken var en hån mot Koranen, og i 1989 utstedte den Iranske lederen ayatollah Khomeini en dødsdom mot Rushdie, en såkalt fatwa. Dette ble på mange måter et bilde på de grunnleggende forskjellene mellom "det liberale vesten" og "de ytterligående islamske regimer". Mange muslimer i Norge følte de måtte ta stilling til fatwaen, og den ble en prøvelse for mange når det gjaldt lojalitet til islam og nedarvede grunnverdier. Fatwaen er i år 2008 ennå ikke opphevet.

11. september
Angrepene på New York i 2001 ble starten på en ny skepsis mot muslimer som gruppe. Selv om muslimene ga uttrykk for sin avsky mot terroraksjonen, var det lett å mistenkeliggjøre personer bare på grunn av deres tro.

Aksept for det fremmede
Muslimene som innvandrergruppe har kommet for å bli, og islam som religion er vel etablert i Norge. Vi må kanskje bare akseptere at det finnes en befolkningsgruppe i Norge som setter religion høyt, og at det fremmede ikke nødvendigvis er noe truende.
I det etablerte kristne Norge finner vi også religiøse ytterpunkter, som er en integrert del av den norske samfunnet, f.eks. læstadianerne og indremisjonsfolk.

Kilde:
Grete Brochman "Sekularisering og reiligøst mangfold" i Norsk innvandringshistorie, bind 3. Pax forlag 2003.