Nidarosdomen på slutten av 1800-tallet (Ingressbilde)

Foto: Erik Olsen

(Trykk på bildet for full størrelse)

Nidaros – Nordens Jerusalem

Nidaros var det viktigste pilegrimsmålet i Skandinavia fra 1030-tallet og gjennom hele middelalderen. Olavskulten var med på å gjøre Nidaros til et tyngdepunkt for kristendommen i det nordlige Europa.

I Europa på 1100- og 1200-tallet var Nidaros kristenhetens nordligste sentrum. Byen sto som et støttepunkt mot det farlige og ukjente lenger mot nord. Bebyggelsen i byen på den tiden lå på Nidarneset nede ved elva.

Over den lille byen raget det mellom 8 og 10 steinkirker. Nidaros var rammet inn av klostre og borgen til kong Sverre (kalt Sion), disse dannet en korsform, som pekte mot de fire himmelretningene. Etter mønster fra Europa dannet klostrene, munkene og nonnene et slags åndelig forsvarsverk rundt byen.

Pilegrimene kom rundt Olsok (29.07.) som markerte dødsdagen til Olav den helllige. Dette var en tid på året da det var lettere å reise enn ellers, det var snøfritt over fjellovergangene og roligere i kystfarvannene. Mange pilegrimer kom til Nidaros, det anslås på bakgrunn av overnattingsmuligheter og tilgang på mat og drikke at så mange som 2000-3000 personer kom til pilegrimsbyen i løpet av året. Når man antar at det bodde mellom 2000 og 3000 personer i byen på samme tid, må det ha vært trangt og folksomt i Nidaros.

De som kom til Nidaros, kom for å besøke Nidarosdomen og se Olavsskrinet (levningene til Olav den hellige) som var satt ned under høyalteret. En trekirke var satt opp over kong Olavs sin grav like etter helgenkåringen i 1031. Rundt 1070 begynte Olav Kyrre byggingen av en steinkirke til ære for helgenkongen. Høyalteret med Olavs skrin ble plassert der kongens grav hadde ligget. Når pilegrimene endelig var fremme ved målet kunne de be, vake og ta del i de mange messene og tidebønnene.

Etter hvert som pilegrimene økte i antall ble det behov for en utvidelse av kirken, og omkring 1150 startet man byggingen av det nåværende tverrskipet.

Flere av pilegrimene var syke eller handikappede, disse kunne få plass i Mariahospitalet som skal ha ligget ved Nidarosdomen. De andre reisende tok inn på herberger. Oppholdet kunne vare i flere uker før de reiste hjem.

I de senere tiår er pilegrimstradisjonen tatt opp igjen, og mange av de gamle pilegrimsrutene til Nidaros brukes igjen. Byen har en egen pilegrimsprest og ved Nidelven ikke langt fra Nidarosdomen ligger pilegrimssenteret hvor pilegrimer kan overnatte.

Kilder:
http://www.pilegrim.info/ (Nettsted som omhandler pilegrimstradisjonen til Nidaros.)
Den Norske Kirke.

Kilder