Dåpsbarn på Røros (Ingressbilde)

(Trykk på bildet for full størrelse)

Overgangsritualer i Den Norske kirken

Et overgangsritual markerer en endret sosial status for et menneske. De viktigste overgangsritualene er, ved fødsel, navngiving (dåp), fra barn til voksen (konfirmasjon), fra ugift til gift (giftermål) og ved dødsfall (begravelse). Disse ritualene finnes i alle kulturer og religioner, og de har stor oppslutning i samfunnet og i familien.

Mange av disse ritualene gjennomføres i kirken. Handlingene som utøves, følger et bestemt mønster. Grovt sett er dette: forbønn, skriftlesning fra Bibelen og den eller de som gjennomgår riten får en spesiell oppmerksomhet, ved for eksempel håndspåleggelse og forbønn.

Overgangsritualene har en religiøs forklaring som kommer til uttrykk i selve ritualet, ved ord og handling. Flertallet av befolkningen deltar i kirkens ritualer, det er viktig sosial kunnskap å vite noe om disse ritualene.

Dåp
Dåpen er en handling som markerer fødsel og navngiving (dåp). Den teologiske betydningen er at den enkelte (enten dette er et barn eller en voksen) får del i frelsen som Gud gir. Under dåpshandlingen blir man merket med korsets tegn, dette uttrykker at den enkelte tilhører Gud. Det er gjennom dåpen mennesket opptas som medlem av kirken.
Ifølge den lutherske lære er dåpen nødvendig for frelse. Videre heter det at uten Guds nåde og frelse er mennesket fortapt. I dag er det ikke vanlig å tolke dåpen slik, kirken framhever heller at Guds nåde omfatter alle mennesker.

Konfirmasjon
Konfirmasjon kommer av latin og betyr bekreftelse. Den er en bekreftelse av det som skjedde ved dåpen. Gjennom konfirmasjonsforberedelsene får konfirmanten opplæring i hva dåpen innebærer.
Det er ikke nødvendig å være døpt for å delta i menighetenes konfirmasjonsopplegg. De konfirmantene som ikke er døpt som barn, kan bli døpt før konfirmasjonen.
Konfirmasjonstiden strekker seg over ett semester mens ungdommene går i 9. klasse. Presten eller kateketen leder kirkens konfirmasjonsundervisning, dette kan omfatte klasseundervisning, gruppesamlinger, leirer og gudstjenester.
Selve konfirmasjonen skjer gjennom en egen gudstjeneste med en spesiell liturgi (religiøse handlinger). Konfirmantene er ofte kledd i hvite kapper, dette skal symbolisere dåpen og dåpens renselse.

Giftermål (vigsel)
Å inngå ekteskap er en offentlig handling som kan være borgerlig eller kirkelig. Det viktigste ved en ekteskapsinngåelse er at brudeparet i vitners nærvær bekrefter at de vil gifte seg med hverandre.
Den kirkelige betydningen er at det ekteskapelige samliv er etter Gud vilje. Brudepar som inngår ekteskap i kirken, viser at de ønsker Guds velsignelse over samlivet.
De siste tiårene er det blitt mer vanlig med borgerlig vigsel, til tross for at halvparten av alle par gifter seg i kirken.


Død - begravelse
Gjennom begravelsesritualet får vi mulighet til å ta avskjed med den døde. Døden markerer slutten på det jordiske livet. Det er dramatisk for familie og venner å miste en man er glad i. I denne sorgen kan de kirkelige ritualene være en trøst.
Ritualet er delt i to. Første del foregår i kriken eller kapellet og inneholder, salmer, bønner, minneord, kransepålegging, tale og fadervår. Det avsluttes med at kisten bæres ut.
Andre del foregår ved graven, den innholder: salme, jordpåkastelse, senking av kisten og velsignelse.
Ved bisettelse foregår jordpåkastelsen i kirken og minnestunden avsluttes der. Bisettelse skjer helst i forbindelse med kremasjon (likbrenning).
Det er vanlig at pårørende etter begravelsen inviterer til en minnestund.

Kilder:
Nils Sørbø "I Edens hage - Innføring i kristen tro og tradisjon". Fagbokforlaget 2005 s. 149-153.
Den Norske kirke (hjemmeside) - www.kirken.no

Kilder